Han brukte ti år på bachelorgraden. Nå kan det bli lettere for toppidrettsutøvere å studere.
LUKK

Han brukte ti år på bachelorgraden. Nå kan det bli lettere for toppidrettsutøvere å studere.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 18. juni 2018 kl. 21:41

Idretten hadde alltid førsteprioritet for Kristian Ruth. Uten lærere som la til rette for ham, hadde han måttet droppe studiene.

Som seiler har Kristian Ruth (33) deltatt i tre OL. I 12 år drev ham med toppidrett på fulltid, før han la opp i fjor. Idretten krevde mye reisevirksomhet, gjerne 220 til 230 dager i året. Sånt er ikke så lett å kombinere med universitetsstudier. Men til slutt kom Ruth i havn med bachelorgraden i materialteknologi. Det tok ti år.
– Det er vanskelig å gjøre det bra nok på skolen, i tillegg til å lykkes med idretten, sier Ruth, som studerte ved NTNU og Universitetet i Oslo.

Nå vil Arbeiderpartiet at det skal bli lettere å kombinere toppidrett med studier. I et representantforslag på Stortinget foreslår de bedre tilpassede studietilbud og mer fleksible løsninger fra Lånekassen (se faktaboks).

Blant annet vil de åpne for at toppidrettsutøvere kan få studielån over flere år enn i dag. I dag skrus pengekrana igjen etter åtte år. Og de vil at studenter skal kunne få studiestøtte selv om de studerer under 50 prosent.

– Skulle bare mangle 

Ruth har studert på både halv og kvart tid, og opplevd at han ikke hadde krav på studiestøtte. Han ønsker forslaget velkommen.

Fakta
<

Kristian Ruth seilte Laser (enmannsjolle) for Asker Seilforening. Han deltok for Norge under OL i 2008 og 2012 og 2016.  Han har også deltatt i verdensmesterskapet i Laser alle år fra 2007 til 2015.

– Det skulle egentlig bare mangle. Norge har vært tydelige på at vi ønsker toppidrettsutøvere, og bruker penger på det. Da må man også tilrettelegge for at folk får bygget en fullstendig «personlighet», at de ikke bare er utøvere, sier han.

Selv opplevde han at det var stor forskjell i hvor mye lærerne var villige til å tilrettelegge for ham.

– Noen syntes det var kjempespennende og la til godt til rette for at jeg skulle få det til. For andre hørtes dette ut som merarbeid, og lurte på hvorfor de skulle bruke tid på dette, sier han.

Idretten hadde førsteprioritet

Ruth var som regel hjemme for å studere noen uker to ganger i semesteret. Resten av tiden var han på reise. På NTNU skulle han egentlig levere laboppgaver hver uke, men fikk tillatelse til å levere alle to uker før eksamen.

– Idretten hadde førsteprioritet. Uten den tilretteleggingen hadde det ikke gått. Da hadde jeg ikke kunnet studere, sier han.

– Kunne du ikke studert etter at du la opp?

– Jo, men samfunnsøkonomisk hadde det ikke vært så gunstig at jeg studerte nå, i stedet for å jobbe, sier Ruth, som jobber som konsulent i et rådgivningsfirma innen lønnsom bærekraft.

– Toppidrettsfolk fulle av penger

– Jeg forstår at folk tenker at toppidrettsfolk er fulle av penger, at det ikke er synd på dem og at vi ikke skal sy puter under armene deres. Men det er ikke det de handler om. De har ikke nødvendigvis stor inntekt, og det er et problem at de ofte må avbryte karrieren ganske tidlig, sier Nina Sandberg (Ap) i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, som er en av forslagsstillerne.

Hun minner om at utdanningssystemet skal være tilpasset alle, men sier at toppidrettsutøvere i dag ikke har samme mulighet til å ta utdanning som andre.

I forslaget fremholder Ap-representantene at toppidrettsutøvere må være innstilt på å bytte yrke i ung alder. Derfor mener de det er viktig å kunne kombinere toppidrett med utdanning.

Også idrettens organisasjoner mener det er viktig med fleksibilitet for utøvere som tar høyere utdanning. I dag finnes det rundt 550 toppidrettsutøvere, ifølge Olympiatoppen. Arbeiderpartiets forslag er laget med bistand fra idrettsutøvernes fagforbund NISO, Norges idrettsforbund og Olympiatoppen.

Sandberg har god tro på at forslaget kan gå igjennom.

– Det er ikke noe som i trenger å koste veldig mye penger, og regner med at det ikke vil få budsjettmessige konsekvenser av betydning, sier hun.

Høyre er positive

Marianne Synnes (H) i samme komité, har ikke gått inn i detaljene i forslaget. Men hun er positiv til å tilrettelegge bedre for studerende toppidrettsutøvere.

– Vi må se å hva som er mulig å få til, og hva som skal defineres som toppidrett. Men i utgangspunktet er jeg veldig positivt innstilt til at man skal kunne få til en best mulig kombinasjon av studier og toppidrett, sier hun.

Men hun er skeptisk til at forslaget legger opp til at alle, ikke bare toppidrettsutøvere, kan få studiestøtte, selv om de studerer mindre enn 50 prosent.

– Å senke kravene jevnt over, vil være et dårlig signal å sende ut.