Har vi forsket nok?
LUKK
Annonse
Annonse

Har vi forsket nok?

Av Carina Hundhammer, leder for forskning og høyere utdanning i Abelia

Publisert 27. mai 2022

Er det greit med et hvileskjær for norsk forskning? Carina Hundhammer, leder for høyere utdanning og forskning i Abelia, advarer.

I Hurdalsplattformen er ordet utdanning nevnt 81 ganger, innovasjon 17 ganger og forskning 13 ganger. Er det mulig at Norge nå kan ta et hvileskjær i forskningen, at vi nå kan ta noen år med redusert aktivitet i miljøene og allikevel klare den store omstillingen vi må gjøre for å opprettholde velferdsstaten for … folk flest?

Et hvileskjær for norsk næringsliv og offentlig sektor noen år vil sikkert være greit, eller?

Annonse

Resten av verden og Europa satser massivt på det grønne og digitale skiftet. EU er nå motoren når det gjelder det grønne og digitale skiftet. Horisont Europa er verktøyet som skal få fart i kunnskapsgrunnlaget for å ta oss over i et bærekraftig samfunn i 2050.

I Norge ser det nå ut til at aktiviteten planlegges redusert. For eksempel har det vært kuttet i IKT-forskningen fra KDD de siste årene. Det betyr at kunnskapsbatteriet for det digitale skiftet bygges ned her i landet.

Må trappe ned ?

Nå skal også Forskningsrådet trappe ned aktiviteten. Aktørene som har fått tildelt midler skal redusere tempoet. Hensikten er å rydde opp i satsingene som har hatt for høyt tempo, selv om dette har vært et forsøk på å nå målene som er nedfelt i dagens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP).

Det er viktig at ambisjonene opprettholdes i revideringene av LTP høsten 2022. Instituttsektoren er blant dem som er helt avhengig av konkurranseutsatte midler i Forskningsrådet og EU. Den har i hele etterkrigstiden bygget kunnskap med og for næringslivet.

Nå er den satt i en vanskelig situasjon. Instituttene vil måtte redusere aktiviteten både nasjonalt og internasjonalt selv om de har hatt stor suksess i Horisont Europa og henter nesten 40 prosent av midlene Norge får fra samarbeidet med EU.

Retorisk sidespor

Vi nærmer oss en demografi der Norge har flere 67-åringer enn 16-åringer, der klimaendringene roper kode rød, der kompetansegapet i næringslivet er enormt og der Norge har like stort energibehov som tidligere. Utfordringene står i kø, og da blir dagene etter revidert nasjonalt budsjett et paradoks. Forskningsmiljøene har mobilisert etter ønske fra myndighetene, og så kommer en bråbrems.

Forskningsrådet prøver å finne skadelindrende tiltak, mens politikerne med ansvar ser ut til å bry seg mer om spisset retorikk enn å komme med konstruktive løsninger. Retorikken minner ikke om ansvarlig drift av egne ansvarsområder. Eksempler fra regjeringspolitikere som ler bort såkalt jålete og dekadente prosjekter og henviser til «kredittkort» og «luksusfelle» minner lite om respekt for andre rundt seg, inkludert sine egne ansatte i etatene man har ansvar for. Dette er et sidespor som det er vanskelig å forstå.

Det er ikke behov for et hvileskjær, men gode løsninger for norsk forskning for fremtiden. Og da må man bort fra sidesporet politikerne har valgt på retorikk. Jeg prøver å lære mine barn i barneskolen dyden av folkeskikk og respekt for alle menneskene rundt seg. Måten dette blir gjort på nå vil stå til stryk.