– Hårreisende at fylket ikke får penger
LUKK

Regionreform:

– Hårreisende at fylket ikke får penger

Av Johanne Landsverk

Publisert 22. oktober 2019 kl. 15:57

Fylkeskommunene overtar mange oppgaver fra Riksantikvaren, men får nesten ingen ressurser.

Fra 1. januar 2020 overtar fylkeskommunene en rekke oppgaver på kulturminnefeltet fra Riksantikvaren. Trøndelag fylkeskommune har regnet ut at de vil trenge seks nye stillinger for å kunne utføre de nye oppgavene. Men penger blir det lite av.

– De elleve fylkene vil til sammen få ti stillinger fordelt på tre år. I statsbudsjettet for 2020 ligger det inne bare to millioner som skal deles mellom alle fylkeskommunene. Vi får fra 1. januar en 20 prosentstilling for å løse alle de nye oppgavene på kulturminnefeltet. Det er ganske hårreisende, sier Anne Bjørg Evensen Svestad, seksjonsleder for kulturminner i Trøndelag fylkeskommune.


– Med så få ressurser, må vi prioritere. Da vil dette også gå ut over de oppgavene vi har fra før, sier Anne Bjørg Evensen Svestad.

– Store konsekvenser

Nye Trøndelag fylkeskommune har fått tildelt mange nye ansvarsområder. Blant annet får fylket ansvar for statlige kulturhistoriske eiendommer, middelalderbygg, ruiner og freda fartøy (se faktaramme).

– Vi får også utvidet myndighet for automatisk freda kulturminner over og under vann. Og vi får tre nye tilskuddsordninger vi skal administrere, sier Svestad. Hun mener det vil få store konsekvenser at fylkeskommunene ikke får flere stillinger.

Fakta
Nye oppgaver til Trøndelag:
- Statens kulturhistoriske eiendommer i Trøndelag (ca. 320 bygg) som driftes av ulike statlige sektorer som forsvarsbygg, statsbygg, utdanningssektoren blant annet NTNU og Nord Universitet og helsesektoren.
- Freda fartøy
- Profane middelalderbygg
- Ruiner utenfor middelalderbyen Trondheim
- Midderalderkirkesteder og –kirkegårder
- Tre tilskuddsordninger: Brannvern i tette trehusmiljø, Tekniskindustrielle kulturminner, fartøy

– Med mange nye oppgaver må vi prioritere, og det kan også gå ut over de oppgavene vi har i dag, som å ta vare på viktige kulturminner. Dessuten vil det kunne forsinke store utbyggingsprosjekter, fordi det er krav om arkeologiske undersøkelser før byggeprosjektene blir satt i gang.

Gradvis overføring av midler

Nylig stilte stortingsrepresentant Jorid Juliussen Nordmelan (A) et skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V): «Mener statsråden at noen av de nye oppgavene fylkeskommunen overtar fra Riksantikvaren bør nedprioriteres, eller hvor mener statsråden at fylkene skal kutte for å kunne følge opp alle oppgavene?»

​Elvestuen svarer at behovet for seks nye stillinger i Trøndelag er fylkets egne beregninger.

Ifølge ministeren vil det i budsjettet til Riksantikvaren, som ligger under Klima- og miljødepartementet, bli gjort en rammeoverføring på 10 millioner kroner til inntektssystemet for fylkeskommunene. Dette er beregnet å utgjøre en reduksjon på ti stillinger hos Riksantikvaren over tre år. «Selv om myndigheten overføres fra 1. 1. 2020, vil fylkeskommunene i en overgangsperiode være avhengig av veiledning og oppfølging fra Riksantikvaren. Dette er årsaken til at reduksjonen hos Riksantikvaren skjer gradvis over tre år», skriver han.

– Ulik arbeidsbyrde

Svestad sier Trøndelag fylkeskommune har regnet ut behovet for stillinger med utgangspunkt i Riksantikvarens egen bemanningsmal for hvordan de vurderer ressursbehovet.

– Nå vil fylkene til sammen få ti stillinger, to i 2020, fire i 2021 og fire i 2022. Men behovet hos oss er så uendelig mye større. Dette vil likevel variere fra fylke til fylke. Vi har om lag 320 statlig eide historiske bygg hos oss, mens Møre og Romsdal bare har 40. Arbeidsbyrden for ansatte i Trøndelag vil bli ekstremt mye større enn for mange av de andre fylkene.

– Fylkeskommunen kan selv vurdere å prioritere ressurser innenfor de ulike fagområdene, skriver Ola Elvestuen. Foto: Bjørn H. Stuedal

Elvestuen bekrefter at beløpet i praksis «blir likt fordelt mellom fylkene per innbygger, da det ikke er noen egen kostnadsnøkkel for kulturminner. For alle oppgaveoverføringer vil det være slik at fordeling av midlene ikke nødvendigvis vil samsvare fullstendig med den enkelte fylkeskommunes behov. Fylkeskommunene får i all hovedsak midlene sine gjennom de frie inntektene, i sum og over tid vil dette jevne seg ut. Fylkeskommunene kan også selv vurdere å prioritere ressurser innenfor de ulike fagområdene innenfor gjeldende regelverk.»