Helse Nord får kritikk for uformell styring og lovbrudd
LUKK

Helse Nord får kritikk for uformell styring og lovbrudd

Av Julia Loge

Publisert 19. september 2018 kl. 15:56

PwC påpeker brudd på helseforetaksloven og brudd på god lederpraksis i Ingebrigtsen-saken i Helse Nord. Flere aktører får kritikk i saken.

I februar trakk Tor Ingebrigtsen seg som direktør på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Det samme gjorde styreleder og nestleder. Årsaken var påståtte trusler mot styreleder i Helse Nord, Marianne Telle.

Nå har konsulentselskapet PwC gått gjennom hva som skjedde, på oppdrag fra Helse Nord og UNN.

Konflikt om behandlingstilbud

Ingebrigtsen og Telle skal ha vært uenige om etableringen av et behandlingstilbud for pasienter med hjerteinfarkt. Styret i Helse Nord vedtok i midten av desember 2017 å legge ned PCI-senteret i Bodø. To dager før styremøtet ringte Ingebrigtsen til Telle for å påvirke beslutningen og fordi han mente UNN ikke var tilstrekkelig orientert.

– Det er helt OK at en ansatt kontakter et overordnet styre og prøver å påvirke en sak, sier PwCs utreder Marianne Støkken Pilgaard.

Telle oppfattet imidlertid samtalen som truende, og opplyste styret om det. Ingebrigtsen sier at han ikke kom med trusler.

– Han skjønte ikke da hvilken effekt han hadde på Telle, sier utrederen.

Ingebrigtsen har siden beklaget til Telle, og det har ikke vært PwCs mandat å vurdere om innholdet i samtalen var av strafferettslig karakter.

Manglet vedtak

Styret i Helse Nord bestemte at Ingebrigtsen burde slutte, men uten å først høre Ingebrigtsens syn på saken eller avklare de juridiske sidene av saken.

– Vi tenker det er uheldig at styret så tidlig beslutter seg i mellom at de skal iverksette aktiviteter for å få Ingebrigtsen til å fratre, selv om de ikke har hørt alle sider av saken, sier Pilgaard i PwC.

Beslutningen ble fattet i et møte som var satt som informasjonsmøte, ikke styremøte, og dermed ble det heller ikke ført referat. Pilgaard omtaler dette som et «misforhold mellom kvaliteten i saksbehandlingen og konsekvensen for de som rammes».

Styrt etter godværsmodell

«[Når] situasjonen tilspisset seg og man ikke så behovet for å være nøye med formalitetene, ble denne mer uformelle styringsmodellen en underliggende årsak til brudd på lovverk og god ledelsespraksis», står det i rapporten.

Ifølge Pilgaard har Helse Nord og UNN hatt en for stor grad av uformelle møter og manglende referatføring. Det kan være positivt for saksbehandling, men egner seg dårlig for beslutninger. Hun beskriver dette som en «godværsmodell».

Pilgaard presenterte en rekke hendelser under behandlingen av den såkalte PCI-saken og selve Ingebrigtsen-saken, som kunne ha vært unngått dersom styrene hadde fattet formelle vedtak i stedet for å sende styringssignaler.

– Rapporten viser vi ikke besto testen når stormen kom, kommenterer fungerende styreleder i Helse Nord RHF, Inger Lise Strøm, i en pressemelding.

Seks lovbrudd

Ifølge rapporten skjedde det flere brudd på helseforetaksloven. Blant annet brøt Telle taushetsplikten ved å informere to saksbehandlere om hvem som sto bak truslene. Telle deltok i diskusjonen om trussel-saken, men burde ha gått ut som inhabil. Det er også flere andre personer som får kritikk, for eksempel for uformelle møter som skulle vært satt og referatført som styremøter.

– Rapporten setter fingeren på formelle feil og mangler i saksbehandlingen. Dette skal vi ta lærdom av, sier styreleder, Ansgar Gabrielsen.

Rapporten skulle være klar i mai, men ble utsatt da Telle trakk seg og ble sykemeldt, har Helse Nord opplyst til Forskerforum.

– Rapporten er alvorlig og godt egnet til intern læring for å forbedre lederpraksis, med spesielt fokus på samarbeid mellom helseforetakene, sier Strøm.

Ble lovet professorat

Konflikten nådde en ny høyde da UNN-direktørens sluttavtale ble kjent. Ifølge NRK hadde Ingebrigtsen avtale om å beholde lønnen på 1,9 millioner kroner ut året og å gå rett inn i ny jobb som professor ved det Helsevitenskapelige fakultet ved UiT – Norges arktiske universitet, finansiert av UNN. Dette var ikke avtalt på forhånd med universitetet.

Forskerforbundet ved UiT har reagert på dette, fordi de mener at også gaveprofessorat bør utlyses. Sluttpakken utløste også en politisk debatt om gullkantede fallskjermer i offentlig sektor.

Ifølge UiTs nettsider er Ingebrigtsen fortsatt ansatt i en bistilling som professor II. I mai var UiT i gang med å lage en stillingsbeskrivelse, som de så ville bruke for å vurdere Ingebrigtsens kompetanse, ifølge avisen iTromsø.

Dette er ikke omtalt i PwCs rapport.

UiT