Publisert 21. juni 2021 kl. 14:31
– Vi vil ha funnet først. Det nye. Deretter kan det utdypes og begrunnes, råder debattredaktør i Dagens Næringsliv (DN), Vidar Ivarsen.
For cirka ti år siden fant DN ut at de ville vie større plass til en bredere samfunnsdebatt. Del i dette var at vitenskapsfolk skulle inviteres til å formidle sin kunnskap om aktuelle temaer. Siden da har Ivarsen holdt kurs for forskere.
– Vi kaller det kurs internt, men det er egentlig en enkel ABC om hva vi vil ha og ikke vil ha. Forskere er kunnskapsrike folk. De er vant til å klare vanskelige ting. Å skrive i avisa er ikke vanskelig, men de trenger litt førstehjelp, sier han.
Internt og blant DNs faste skribenter kalles den enkle ABC-en bare Ivarsens metode:
– Hovedpoenget først. Si én ting om gangen. Si det i korte setninger.
Men det finnes også enkelte ting en avis ikke vil ha fra akademikeren:
– Fra forskeren kan det metodiske være det viktigste og grunnlaget for publisering i et vitenskapelig tidsskrift. For avisleseren er det uinteressant. Det må være selve funnet, og saken, som skal fange oppmerksomheten, ikke metoden, sier han og legger til:
– Metoden skal de fortelle fagfellene om, selve funnet skal de fortelle allmennheten om.
For dem som ønsker å kaste seg inn i debatten, lønner det seg å være rask på labben.
– Vi vet hvem som har kunnskap på et felt, og hvem som snur seg rundt og skriver raskt, kan Ivarsen avsløre.
Ifølge debattredaktøren er det to ting som gjelder for å bli lest. Det enkleste er å vente til sitt felt kommer «seilende forbi».
– En kronikk som belyser noe vi alle er opptatt av nå, vil bli godt lest. Det handler om å hive seg på et aktuelt tema, der du har unik kunnskap, og så skrive om det kjapt, sier han.
Alternativt kan du stå for agendaen selv.
– Da er det typisk noe som er så oppsiktsvekkende at det setter dagsordenen. For eksempel «Gulrot er ikke så sunt allikevel, sier ernæringsforskeren».
Innlegget bør heller ikke komme en dag for seint.
– Skal du i tillegg ha høy aktualitet, må du time det til et tidspunkt da mange er opptatt av det. Idet årets skreisesong er her, og skreien har kommet i alle fiskedisker og på alle middagsbord, da vil mange lese kronikken fra ernæringsforskeren som sier «Hold deg unna torsk og lev lenge!».
– Hvis man som forsker ønsker å være litt mer synlig i media: Har du noen tips?
– Formidle faget ditt. Gå i debatt med dem som kan trenge faglig innsikt på feltet. I politikk og samfunnsdebatt ser vi en bråte med emner som med fordel kunne blitt korrigert av folk med faglig innsikt.
Et siste råd til slutt:
– Skriv alene. Da blir språket og budskapet klarere. Retningen blir mindre tydelig når flere skal få inn hver sin lille kjepphest. Det er min erfaring.
