Av Av Kai A. Olsen og Kjetil Haugen, professorer ved Høgskolen i Molde
Publisert 30. september 2016 kl. 10:26
Professor Kai A. Olsen ved Høgskolen i Molde.
Professor Kjetil Haugen ved Høgskolen i Molde.
Våre universiteter og høyskoler burde være en arena for åpen debatt, der vi kan stille oss kritiske til etablerte sannheter. Ikke minst er det viktig å ha mulighet til å diskutere vanskelige interne spørsmål som organisasjon, ledelse, undervisning og forskning. Den debatten burde vi ta på allmøter og på samlinger. Det skjer i liten grad i dag. Vi faller da tilbake på medarbeider-samtaler og medarbeiderundersøkelser.
Nå er vår erfaring at medarbeidersamtaler tas alvorlig i næringslivet. På mange undervisningsinstitusjoner er de derimot fraværende. Vi har vært ansatt ved Høgskolen i Molde i henholdsvis 35 og 20 år. En av oss har hatt en medarbeidersamtale – den andre har hatt ingen. Kolleger ved andre institusjoner opplever det samme. Ideen har kanskje vært at vi har hatt så mange andre fora for meningsutveksling at formelle samtaler har vært unødvendige.
Men vi har medarbeiderundersøkelser. I dag fylles disse ut på nett og kan i stor grad behandles automatisk. Vi har nettopp gjennomført en slik undersøkelse i Molde. For sikkerhets skyld ble det påpekt: «Mye fungerer godt hos oss, og vi skal ikke ta i bruk medarbeiderundersøkelsen for å avdekke alle feil og mangler.» I undersøkelsen fikk vi anledning til å svare på hvilken faglig støtte vi fikk av nærmeste leder, men fikk ikke anledning til å si noe om innsatsen til rektor, direktør eller styret. Vanligvis har en frie tekstfelt for å fange opp kommentarer som ikke dekkes av spørsmålene, men i vår undersøkelse var disse fraværende.
Gjennom spørsmål og faste svar kan en kontrollere hva de ansatte sier
Begrunnelsen kom kanskje da en annen høyskole diskuterte medarbeiderundersøkelsen. Ledelsen var i mot personalets ønske om å ha minst ett fritt tekstfelt. De som gjennomførte undersøkelsen var også sterkt i mot dette og advarte mot nett-troll – kritiske kommentarer til ledelsen. Altså, gjennom spørsmål og faste svar kan en kontrollere hva de ansatte sier. Med frie tekstfelt kan vi få anledning til å kritisere ledelse og strategier. Dette er åpenbart så farlig at det må stoppes i utgangspunktet. Selvfølgelig risikerer en også at ansatte med gode ideer til forbedringer heller ikke får sagt hva de mener. Likevel, risikoen for at de ansattes mening kommer fram er likevel for stor til at dette kan tillates. Velkommen til Nord-Korea.
I disse tider da ideer fra New Public Management trenger inn i akademia, med telling av det meste, faller vi mellom to stoler. Systemet der fagfolkene bestemte, eller i det minste var med i prosessen, er forlatt. Isteden har vi fått et system for ledelse der de ansatte har liten innflytelse. Vi har ingen tro på at disse ideene fra New Public Management har noen plass i akademia, men skal vi først inn i dette systemet må vi være villig til å ta skrittet fullt ut. Om vi ikke skal være med i prosessen bør vi i det minste få beholde våre rettigheter som underordnede ansatte.
Nå kan troll som oss åpenbart ta diskusjonen til media, som i dette innlegget. Da kommer ofte kritikken om at dette burde vært tatt internt. Hvor da? Det ligger også en iboende trussel her. Når ledelsen ønsker å hindre at de ansatte skal si sin mening i medarbeiderundersøkelser vil jo dette ha liten hensikt om de ikke hindrer oss å flytte diskusjonen ut i det offentlige rom. Kan vi risikere at det blir som ved andre offentlige institusjoner at all kontakt utad skal gå via informasjonskonsulenten?
Les også: Undersøkelse: Maktkamp og intriger preger akademia
