Av Kristin Dæhli
Publisert 2. desember 2016 kl. 12:30
Kristin Dæhli er tillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU.
Forskerforbundets forening for teknisk-administrativt ansatte (FFTA) feiret nylig 50 år. Om lag 150 medlemmer var samlet under Bristols prismekroner til jubileumsseminar med faginnlegg og debatt, retrospektiv mimring, framtidsrettet tenking, fest og sosial nettverksbygging. Det var hyggelig, og det var bra!
FFTA så dagens lys i 1966 og fikk den gang navnet FALUH (Foreningen for administrative ledere ved universitet og høgskoler). Antallet administrative stillinger med krav til høyere utdanning økte utover 60-årene, i takt med universitetenes – og etter hvert høgskolenes – framvekst. Derfor ble tilsetting i administrative stillinger på denne tiden raskt en alternativ karrierevei for akademikere. I forløperen til Forskerforbundet, Embedsmennenes Landsforbund, var jurister, universitetsbibliotekarer og administrative ledere (embedsmenn) blant de mest sentrale drivkreftene. Til sammen utkrystalliserte det seg et behov for en egen forening for ledere og andre administrativt ansatte i stillinger med krav til høyere utdanning, altså FALUH. (Viktig kilde for dette avsnittet: Yngve Nilsens bok En sterk stilling? Norsk forskerforbunds historie 1955–2005.)
Hvert fjerde medlem i Forskerforbundet er tilsatt i teknisk-administrative stillinger.
Forskerforbundet var fram til slutten av 90-årene et konglomerat av profesjonsforeninger: flere for ulike grupper vitenskapelige tjenestemenn, fagbibliotekarer, administrativt ansatte, ansatte ved ingeniørutdanningene, lærerutdanningene og så videre. Forskerforbundet var dermed ofte representert med flere foreninger ved forhandlings- og medbestemmelsesbordene. Det vokste fram et behov for å samle trådene og bygge opp Forskerforbundet til en mer enhetlig og profesjonell arbeidstakerorganisasjon. I januar 1999 ble alle foreningenes medlemmer samlet under én paraply, Forskerforbundet. FALUHs medlemmer, som i mellomtiden var omdøpt til FAP (Forskerforbundets forening for administrativt personale), gikk fra da av inn i et tettere organisatorisk samliv med våre kolleger i vitenskapelige stillinger. De lokallagene vi kjenner i dag, er et resultat av denne fusjonen, og vi kjenner alle til den styrken og posisjonen Forskerforbundet har fått gjennom dette. I universitets- og høgskolesektoren er vi den største arbeidstakerorganisasjonen. Vi blir hørt og er synlige på de arenaer der vi representerer forbundets medlemmer.
Navnet Forskerforbundet kan oppfattes misvisende.
Forskerforbundet kjennetegnes av en relativt heterogen medlemsmasse. Vi som har valgt Forskerforbundet som vår arbeidstakerorganisasjon, har det til felles at vi er kunnskapsarbeidere, har høyere utdanning og jobber med eller for forskning, utdanning og/eller formidling. Hvert fjerde medlem i Forskerforbundet er tilsatt i teknisk-administrative stillinger. Ansatte i TA-stillinger utgjør dermed en betydelig del av medlemsmassen.
Navnet Forskerforbundet kan oppfattes misvisende i den forstand at det peker mot et forbund utelukkende av og for forskere. Mange spør seg derfor hvorfor ansatte i TA-stillinger er medlemmer. Svaret ligger langt på vei i forbundets historie, samt i arbeidsprogrammet som viser hva og hvem Forskerforbundet ivaretar.
FFTA er i dag en av ni fagpolitiske foreninger i Forskerforbundet. FFTA har ikke lenger en rolle i å representere medlemmene i medbestemmelsesorganer etter Hovedavtalens bestemmelser. Den rollen ivaretas av tillitsvalgte i lokallagene. FFTA har imidlertid fortsatt en viktig rolle som pådriver for å fremme karriere- og lønnspolitikk for sektorens TA- ansatte.
FFTA har gjennom sine 50 år gjort en betydelig jobb for å bygge nettverk og synliggjøre medlemmenes betydning i sektoren. En ting er det enkelte medlems personlige nytte og glede av dette nettverket. Like viktig må det være for arbeidsplassene våre at FFTA skaper gode, faglige arenaer for å utveksle kunnskap og gi inspirasjon til å styrke kvaliteten og utvikle effektiviteten i det administrative apparatet.
Vårseminaret er FFTAs mest etterspurte arrangement. Det er et årlig seminar som går over to–tre dager og arrangeres på ulike steder i landet. Programmet har et solid faglig innhold, i kombinasjon med sosialt og nettverksbyggende påfyll. Mange har startet sin karrierevei i sektoren ved å delta på vårseminaret. Disse sitter etter hvert i ledende stillinger ved utdanningsinstitusjonene, i direktorat, departement eller forskningsråd. Treffer vi de eldste av FFTAs medlemmer, blir de blanke i øynene og får brede smil når noen nevner det legendariske vårseminaret på Godøy. I tillegg til ledelsesfaglig program og diskusjoner skal nattlige roturer og badeopplevelser ha gitt grobunn for langvarig vennskap og kollegialt nettverk. Tillitsverv i FALUH/FAP/FFTA har for mange vært en døråpner for en interessant karrierevei.
I midten av oktober samlet FFTA sine medlemmer til 50-årslag. Jeg var der og opplevde at jubileumsseminaret befestet TA-ansattes rolle og FFTAs legitimitet for å ivareta deres interesser. Statssekretær Bjørn Haugstad innledet med å peke på de store linjene i samfunnets utfordringer, og konkluderte med at det må utvikles gode administrative støttesystemer for å løse disse utfordringene. Han eksemplifiserte dette ved å si at forskerne trenger administrativ kompetanse og hjelp til å utforme gode EU-søknader. Han sa tydelig ifra om at «Universiteter eller høgskoler som underinvesterer i teknisk/administrativt ansatte, underleverer på forskning og utdanning».
Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, fortsatte med å oppfordre administrativt ansatte til å bli flinkere til delta i den offentlige debatten med den kompetansen de har: «Offentlige debattarenaer er ikke forbeholdt våre kolleger i vitenskapelige stillinger».
Administrativt ansatte omtales ofte som unødvendige byråkratiske rusk i maskineriet. Da er det viktig å minne om at de administrative oppgavene ikke er der for at de skal fungere som hemmende rusk i maskineriet, men for å tilføre oljen som får maskineriet til å holde det gående. Administrasjon og tekniske støttefunksjoner er fagekspertise på sine områder, som bidrar til å styrke og bygge opp under primæroppgavene forskning, utdanning, formidling og øvrig kunnskapsutvikling.
I tråd med Haugstad og Rice er jeg overbevist om at FFTA og Forskerforbundet har en viktig rolle framover for å fremme og styrke rollen til TA-ansatte. Ikke for TA-ansattes egen del, men som avgjørende for det som må til for å holde kunnskapsmaskineriet i gang og i utvikling.
