Publisert 5. juli 2022 kl. 10:34
Ti kjappe er Forskerforums faste spalte med medlemmer av Forskerforbundet. Dette intervjuet ble først publisert i Forskerforums januarnummer
– Hva gjør Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider?
– Jobben vår er å restaurere, forske på og formidle om Nidarosdomen. Her er for eksempel en publikumsavdeling, som jobber med formidling. Jeg jobber på et kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein. Der jobber også en stor gruppe håndverkere, som bruker de samme teknikkene som i middelalderen.
– Akkurat hva arbeider du med?
– Jeg jobber med steinhuggermerkene i Nidarosdomen. Det er et veldig smalt tema, men du skal få et lynkurs: I middelalderen merket steinhuggerne steinene sine. Ut fra kildene vi har, så tror vi at det var fordi de skulle få riktig lønn ettersom de jobbet på akkord. Det finnes mange tusen av disse merkene, og det er en veldig viktig kilde til kunnskap om hvordan Nidarosdomen ble bygd.
– Hva gjør du med steinhuggermerkene?
– Akkurat nå ferdigstiller jeg en database med 2500 merker, som jeg har holdt på med i mange år. Det er kjempespennende, vi har aldri hatt en database for Nidarosdomen før. Med et enkelt tastetrykk kan man finne ut hvor mange steinhuggere som har jobbet på akkurat det vinduet der.
– Jeg leste at Norge har Nordens eneste bygghytte, nemlig dere. Hva er en bygghytte?
– Ja, og bygghytta har Unesco-status! Det er et miljø av håndverkere i fagene som trengs for å bygge en katedral: steinhuggere, smeder, tømrere, glassmakere og gipsmakere. Håndverkerne jobber på samme måte som de gjorde i middelalderen. Unntaket er gipsmakerne, som først kom med i forbindelse med restaureringen i 1869, da de skulle ta gipskopier av skulpturer som skulles hugges ut på nytt.
– Hvordan er det egentlig å ha en såpass spektakulær bygning som Nidarosdomen som arbeidsplass?
– Jeg har jobbet her i over 15 år, men jeg blir fortsatt grepet av en nærmest andektig følelse når jeg går inn i kirka. Noen ganger når jeg jobber etter klokka halv tre, så kan det hende jeg er helt alene der. Det er vanskelig å sette ord på det, men det er en veldig spesiell følelse.
– Vi har også noen faste spørsmål. Hvordan vil du karakterisere kontoret ditt?
– Kontoret ligger i en bygning noen hundre meter fra katedralen. Det er nok litt for mange ting på litt for liten plass. Jeg har blant annet en del arbeidsklær liggende. Det kan ofte være kaldt i Nidarosdomen.
– Når tenker du best?
– Når jeg går mellom kontoret og Nidarosdomen. I perioder går jeg mye fram og tilbake. Noen ganger tar jeg også en ekstra runde rundt kirka. Jeg tenker bedre når jeg går og ser, enn når jeg sitter rastløs på kontoret.
– Hva ville du gjort hvis du var statsråd?
– Jeg ville gjort noe med faget mitt: bygningsarkeologi. Det er ikke et etablert universitetsfag, med systematisk opplæring eller forskning. Det er noe som foregår i forvaltningen, men også der skjer det kun i liten grad. Det gjør at vi mister kunnskap om bygningene, som kan fortelle noe om samfunnet i middelalderen.
– Hva er den viktigste boka i ditt akademiske liv?
– Doktorgraden til den svenske bygningsarkeologen Gunhild Eriksdotter. Den er viktig fordi bygningsarkeologi som sagt knapt har vært et universitetsfag i Norge. Vi har mistet den faglige utviklingen som andre fag har. Denne boka har utviklet egne metoder og teorier som kompenserer for det.
– Hvis du skulle jobbet ved en annen institusjon, hvor som helst i verden, hvor ville det vært?
– Kanskje ved en av de store katedralene i Europa. Det foregår mye spennende i York. Universitetet tilbyr utdanning innen bygningsarkeologi, og det er tett samarbeid mellom katedralen og universitetet.
Les også:
