I 2021 døde 54 millioner oppdrettslaks i merdene.

Forskere ved Veterinærinstituttet kartlegger faktorene som ligger bak.

Hvorfor dør laksen?

Tekst: Asle Olav Rønning

Høy dødelighet er en stor utfordring for norsk oppdrettsnæring. Bildet viser nylig utsatt laks som døde etter sykdomsutbrudd forårsaket av bakterien Tenacibaculum sp. i Bremanger våren 2018. Foto: Jan Arne Holm

Teksten sto først på trykk i Forskerforum nr.5/mai 2022.

− Dødeligheten i norsk akvakultur er for høy. For å finne ut av hva man skal gjøre med det, er man nødt til å finne ut hva det skyldes, sier seniorforsker Britt Bang Jensen ved Veterinærinstituttet.

Fjorårets tall for antall døde laks var de høyeste noen gang. Andelen laks som dør i norsk oppdrettsnæring før de er klar til slakting, har de siste åra ligget mellom 14 og 16 prosent. Samtidig er produksjonen i norsk oppdrettsnæring jevnt økende, slik at høy dødelighet blir en stadig større utfordring.

FORSKER: Britt Bang Jensen, seniorforsker ved Veterinærinstituttet

PROSJEKT: forstå årsaker til dødelighet hos oppdrettslaks og utvikle verktøy for bedre fiskehelse

METODE: epidemiologisk analyse av produksjonsdata fra samtlige norske oppdrettsanlegg

UUNVÆRLIGE VERKTØY: PC-en og programmeringsspråket R

Årsakene er mange – både sykdommer, miljøfaktorer som temperatur og algeoppblomstringer og måten anleggene drives på, spiller inn.

På samme måte som i husdyrhold på land er det et mål at oppdrettslaksen skal ha det godt. De høye tallene for fisk som dør, er et problem i seg selv, både ut ifra dyrevelferd og bærekraft. Men tapstallene kan også være et tegn på uløste problemer i helsetilstanden i oppdrettsnæringa generelt.

− Dødelighet er egentlig en dårlig indikasjon på hvordan fisken har det. Det kan være veldig mange individer som er syke, men som akkurat klarer seg. Men det klarer vi ikke å måle. Dødelighet kan på en måte være toppen av isfjellet, sier Bang Jensen.

I motsetning til husdyr på landjorda er det vanskelig å studere hvordan fisken har det i merdene til enhver tid, og fiskens atferd er heller ikke alltid så lett å tolke. I mangel på andre indikatorer brukes derfor dødelighet som en indikator på fiskens dyrevelferd.

Britt Bang Jensen forklarer at å ta i bruk teknologi for å «se» ned i oppdrettsmerdene og kartlegge bevegelsesmønsteret til fisken kan bli neste skritt i overvåkingen av fiskevelferden. Foto: Asle Olav Rønning

Stor variasjon i dødelighet

Forskningsprosjektet «MortMonitor», som er finansiert av Norges forskningsråd, har til formål å gi ny kunnskap om årsakene til den høye dødeligheten. Prosjektet ledes av Bang Jensen. Ved siden av forskere ved Veterinærinstituttet deltar også Norsk Regnesentral som samarbeidspartner.

Forskerne bruker epidemiologiske metoder og statistisk analyse av data fra samtlige norske oppdrettsanlegg for å avdekke mønstre i dødelighet.

− Alle produsenter av fisk er pålagt å rapportere inn produksjonsdata hver måned. Dette er data som samles inn av Fiskeridirektoratet, og som vi som nasjonalt veterinærinstitutt har tilgang til, sier Bang Jensen.

Tross økende oppmerksomhet om laks som dør på oppdrettsanleggene, er trenden i dødelighet heller stigende enn nedadgående.

− En ting som er viktig å få fram her, er at det er veldig stor variasjon mellom de enkelte oppdrettsanlegg. Det er ikke slik at dødeligheten er høy for alle. Noen greier å ha lav dødelighet, sier Bang Jensen.

Mens enkelte anlegg kan ha opp mot 50 prosent dødelighet, kan andre ha godt under 10 prosent.

− Noe dødelighet må man forvente i en biologisk produksjon. Slik er det. Det ligger også på en måte i fiskens biologi. Men vi må prøve å komme nærmere hva som forårsaker denne variasjonen, sier hun.

Epidemiologene bruker statistikk og tall for store mengder fisk for å finne mønstre i dødelighet over tid. Foto: Asle Olav Rønning

Et av resultatene av forskningsprosjektet «MortMonitor» er en nettbasert portal som oppdrettere kan bruke for å få ned dødeligheten blant oppdrettslaks. Foto: Asle Olav Rønning

Ulike livsfaser

Resultater fra prosjektet viser markert forskjell i dødelighet i ulike deler av landet og i ulike faser av laksens liv. Sykdommer forårsaket av virus, bakterier og parasitter krever sitt. Det samme gjelder naturgitte faktorer som algeoppblomstringer.

Laksen er sårbar i de første månedene etter at den er satt ut i merdene. På samme måte som villaksen starter livet sitt i bekker og elver, starter tilværelsen for oppdrettslaksen i settefiskanlegg på land. Overgangen fra beskyttede omgivelser i settefiskanlegg til merder i sjøen kan være tøff.

− De som har det mest stabilt, er fisk mellom fire og ni måneder etter utsetting. De første månedene er hektiske for slike småfisk som kommer rett fra en rolig tilværelse i ferskvann og skal omstille seg til saltvann. Og da har vi forhøyet dødelighet. Det vet vi. Men så ser det ut som om det kommer en ganske rolig periode der vi har gjennomsnittlig lav dødelighet, og det er ikke så stor variasjon heller, sier Bang Jensen.

Ett år etter at fisken er satt ut i sjøen, starter en ny kritisk periode med økt dødelighet fram til laksen er klar til å slaktes. Bang Jensen sier at dette er et tidspunkt i laksens liv da ulike sykdommer utvikler seg. Men det er også et tidspunkt da man begynner å behandle laksen mot lakselus.

Tøff lakselus-behandling

Lakselus er en av de aller største utfordringene for norsk oppdrettsnæring. Myndighetene har pålagt oppdretterne å få ned antallet lakselus, først og fremst for å beskytte ville bestander av laks og sjøørret som vandrer forbi oppdrettsanleggene på vei ut til havet.

Samtidig har lakselusa blitt delvis resistent mot medikamenter som tidligere har vært i bruk, og alternative metoder for avlusing har blitt en faktor for økt dødelighet hos laksen.

Veterinærinstituttet har gjennom flere år påpekt at nye måter å drive avlusing på, særlig behandling i varmt vann og mekanisk spyling, er en stor belasting for laksen. Behandlingen kan påføre laksen skader, og forskning tyder på at den også gjør fisken mer utsatt for sykdom.

Bang Jensen sier at en analyse av produksjonsdata i «MortMonitor»-prosjektet viser at avlusing uten bruk av medikamenter er den enkeltstående faktoren som har størst betydning for dødeligheten. Hun forteller at effekten i form av høyere dødelighet kan observeres opp til 15 dager etter avlusing, og at fisken da i gjennomsnitt kan ha seks til ni ganger høyere dødelighet enn ellers.

Fisk uten ID-nummer

Å sammenstille data for oppdrettsanlegg langs hele kysten, med opptil 1 million fisk på en enkelt oppdrettslokalitet, kan være krevende. Men årsaken er ikke først og fremst at mengden data er overveldende. Forskerne teller ikke én og én fisk, men bruker månedlige data fra det enkelte anlegget.

Derimot kan det ifølge Bang Jensen være en stor utfordring at fisk i noen tilfeller flyttes fra et anlegg til et annet. Da kan det bli vanskelig å holde rede på de ulike faktorene som påvirker den enkelte kohorten.

− Det finnes ikke et «personnummer» eller en dyre-ID for fisk. Ei ku kan følges gjennom hele livsløpet. Det kan ikke en fisk, påpeker hun.

Det kan også være en utfordring å beregne gjennomsnittstall for populasjoner som er i forandring. Det er ikke like mange fisk i merdene når måneden slutter, som når den starter.

Er laksen biomasse eller individer? Britt Bang Jensen sier at det kan virke distanserende å måle fisk i kilo og tonn.
Foto: Rudolf Svendsen, Veterinærinstituttet

Studerer det store bildet

Bang Jensen er utdannet veterinær og tok deretter en doktorgrad i epidemiologi på fiskesykdommer. Hun har arbeidet innenfor dette feltet siden 2004.

Koronapandemien har gitt mange en forståelse av hva en epidemiolog arbeider med når det gjelder sykdommer hos mennesker. Seniorforskeren sier at mange av metodene hun bruker i arbeidet sitt, kan sammenlignes med dem som epidemiologer ved Folkehelseinstituttet bruker.

Det dreier seg i begge tilfeller om å studere endringer i sykdomsbildet og komplekse årsakssammenhenger hos et stort antall individer.

− Jeg synes det er kjempespennende. Du tar ting opp på et ganske høyt nivå. Som veterinær er det ofte slik at man ser på denne kua, denne fiskemerden eller denne kyllingflokken. Vi ser derimot på sykdomsbildet på nasjonalt nivå og på endring gjennom tid, sier Bang Jensen.

Et av siktemålene med «MortMonitor»-prosjektet er å komme fram til hva som er en akseptabel dødelighet på det enkelte oppdrettsanlegget. Da må man ta hensyn til alle de kjente faktorene som påvirker dødeligheten. Det utvikles også en nettbasert portal der den enkelte oppdretteren kan gå inn og analysere sine resultater. Dette kan bli et verktøy for å avdekke unormalt høy dødelighet og sette i verk tiltak.

Statistikk og mange individer

De store tallene i oppdrettsnæringa har den konsekvensen at enkelthendelser med stor oppmerksomhet i media – som en algeoppblomstring med omfattende dødelighet – i stor grad viskes ut i det statistiske materialet. Man står igjen med den jevne dødeligheten.

De store tallene betyr at selv en økning i dødeligheten på bare noen få promiller handler om et stort antall individer, påpeker Bang Jensen. Fra 2020 til 2021 økte dødeligheten fra 14,8 prosent til 15,5 prosent, ifølge Veterinærinstituttets fiskehelserapport fra tidligere i år. Det høres ikke så mye ut i brøkdeler av prosent, men tilsvarte nesten to millioner fisk.

Samtidig er tenkning rundt dyrevelferd i økende grad på vei inn i oppdrettsnæringa. Et eksempel er begrepet «biomasse». Det betyr antall kilo (eller tonn) fisk i merdene, og har vært et mye brukt begrep. Nå snakkes det oftere om antall fisk, påpeker Bang Jensen.

− Tidligere var man opptatt av hvor stor del av biomassen som forsvant. Vi har prøvd å flytte oppmerksomheten bort fra biomasse og over på antall individer. Dette er også et dyrevelferdsproblem. Det kan virke distanserende å bare beregne fisk i antall kilo, sier hun.

− Ei ku kan følges gjennom hele livsløpet. Det kan ikke en fisk.

Britt Bang Jensen

Les også