Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Debatt

Pensjon er også forskningspolitikk

Hele forskningssektoren bør ha samme pensjonsordning, så det ikke straffer seg å være en erfaren forsker.

pensjon-er-ogs--forskningspolitikk
Fakta
<

I Forskerforum 3. oktober kan vi lese om hvordan ulike pensjonsordninger skaper utfordringer for Institutt for samfunnsforskning og andre i forskningssektoren. Det må vi ta på alvor.

I Norge har vi bred politisk enighet om at forskning og utvikling er viktig for landets fremtid. Et sentralt virkemiddel for å sikre god kompetanseutvikling i forskningssektoren er å legge til rette for god mobilitet. Det betyr at det skal være enkelt for en forsker å bytte jobb fra en forskningsvirksomhet til en annen, enten den er eid av staten, er en stiftelse eller er en privat forskningsvirksomhet.

Velg din arbeidsgiver med omhu
Det er lett å tenke at en pensjonsordning «bare» handler om hva du skal leve av når du blir pensjonist. I virkeligheten handler det om mye mer, og pensjon bør være et viktig element ved alle jobbskifter.

Forskjellen på en god og en dårlig pensjonsordning kan fort utgjøre 50 000 kroner i året. Vi må huske at pensjonsordningen er en viktig del av lønns- og arbeidsbetingelsene våre. Pensjon handler om hva du skal leve av om du blir skadet eller syk. Om trygghet for familien din. Det handler altså om å trygge fremtiden, uansett hvordan den måtte bli. I tillegg kan alle medlemmer i Statens pensjonskasse søke om gunstig boliglån til en markedsrente som ligger ca. én prosent under markedsrenten. Det gjør noe med økonomien her og nå.

Når NHO oppfordrer bedrifter med ytelsespensjon å vurdere å legge om sine pensjonsordninger til innskuddspensjon, er det viktig at hele bildet kommer frem. Det er selvsagt billigere for en arbeidsgiver å ha en billig pensjonsordning enn en dyrere og bedre. Men det som er billig for arbeidsgiveren er ikke nødvendigvis bra for den ansatte. En pensjonsordning må være bra for begge parter.

Pensjon som konkurransefortrinn
For eksempel: 57 prosent av norske arbeidstakere i privat sektor har ikke uføreforsikring som en del av pensjonsordningen sin, slik alle medlemmer i Statens pensjonskasse har. Svært mange private arbeidsgivere tilbyr sine ansatte den laveste lovpålagte innskuddspensjonen, som er 2 prosent av ordinær lønn.

Konsekvensene av en god og dårlig pensjonsordning kan altså bli store for hele familien dersom arbeidstakeren blir ufør, går bort eller blir pensjonist.

Våre undersøkelser viser dessverre at arbeidsgivere i altfor liten grad bruker verdien av medlemskapet når de rekrutterer. For konkurranseutsatt sektor, som deler av forskningssektoren tilhører, er det viktig å vise konkurransefortrinnet en god pensjonsordning faktisk er – både for 30-åringen med små barn og stort huslån og for 55-åringen som kanskje begynner å tenke på pensjonstilværelsen.

Alle forskere bør ha samme pensjonsordning
Forskernes lønns- og pensjonsbetingelser er sannsynligvis en av de viktigste faktorene som kan påvirke mobilitet i forskningssektoren. I dag er de aller fleste forskere i Norge medlemmer i Statens pensjonskasse, mens et lite mindretall har en privat tjenestepensjon. Det kan i noen tilfeller gjøre det vanskeligere å skifte jobb fra et universitet til et forskningsinstitutt, spesielt dersom forskeren er eldre. Det skal ikke være et problem å være erfaren. Det er dårlig seniorpolitikk og det er dårlig forskningspolitikk.

Derfor mener Statens pensjonskasse at hele forskningssektoren bør ha samme pensjonsordning. I tillegg må vi justere regelverket slik at vi fjerner uønskede effekter – som for eksempel den problemstillingen Institusjon for samfunnsforskning tar opp.

Vil fjerne hindiringer
Eksemplet til Institutt for samfunnsforskning (ISF) viser at ulike regler og mekanismer kan slå uheldig ut økonomisk og virke hindrende på mobiliteten i forskningssektoren, spesielt for eldre arbeidstakere. For eksempel kan ISF oppleve å få en stor ekstraregning når de ansetter en 55-åring. Universitetet i Oslo vil ikke oppleve det samme om de ansetter den samme 55-åringen. Årsaken er at ISF og Universitet i Oslo fører regnskap etter to ulike regnskapsprinsipper, selv om begge har pensjonsordningen sin i Statens pensjonskasse. I tillegg er det noen spesielle regler som i enkelttilfeller kan slå uheldig ut når forskere bytter arbeidsgiver.

Disse utilsiktede hindringene og effektene må vi ta på alvor og forsøke å fjerne. Derfor vil Statens pensjonskasse ta initiativ til å finne mulige løsninger sammen med vår eier

Konkurransen har blitt så sentral i akademia at det er grunn til å snakke om et «publiseringsspill»

Akademisk frihet handler også om arbeidsvilkår

UiO-debatten handler om mer enn boikott

Mangfold i seg selv flytter ikke forskningsfronten 

Fra kaffemaskinen til kritisk tenking: Hvorfor tverrfaglighet er vår beste investering

Nye kriterier for ansettelse og opprykk – en besværlig implementeringsreise

Me treng heilskapleg og prinsipiell danning, ikkje berre effektiv kunnskapsproduksjon

Akademisk skriving: Hvorfor overlate moroa og læringen til kunstig intelligens?

Lukk meny