Av Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio
Publisert 1. desember 2015 kl. 13:25
Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio
Økonomi: Forskerforum skriver i nr. 9/2015 om museene som sliter med økonomien. Representanter for Østfoldmuseene og Oslo Museum trekker særlig fram pensjonsutgiftene. Begge har offentlig tjenestepensjon i KLP. Det er ikke sikkert de har noe å «tjene» på å bytte pensjonsordning. Uansett bør de vente og se hvilke endringer som skjer med offentlig tjenestepensjon. Det bør også andre som er i tilsvarende situasjon.
Det er flere grunner til at ytelsespensjonene i privat og offentlig sektor har blitt «dyre». Kombinasjonen av høy reallønnsvekst over mange år og fallende rentenivå har begge trukket i retning av økte pensjonsutgifter. Sammen med den såkalte oppreserveringen for økt levealder er dette hovedforklaringen på de økte utgiftene. At økt levealder ikke suksessivt er tatt inn i premiene tidligere, må finansnæringen og finansmyndighetene ta ansvaret for.
Reallønnsvekst og fallende rente
Etter finanskrisa har reallønnsveksten gått ned. Lønnsveksten bidrar sånn sett ikke lenger til noen ekstraordinær økning i pensjonsutgiftene. Renta er derimot fortsatt rekordlav og bidrar til lav avkastning av pensjonsmidlene. Dette gir fortsatt historisk høye reguleringspremier i pensjonsordninger med garanterte ytelser. Først når renta «normaliseres» på et høyere nivå, vil denne delen av pensjonsutgiftene komme ned på et «normalt» nivå.
LES OGSÅ: – Ingen gullkanta pensjon ved musea.
Utfordringene som er knyttet til økende levealder, vil gjelde alle pensjonsordninger som er livsvarige, så som folketrygden, privat AFP, de fleste ytelsespensjoner – herunder offentlig tjenestepensjon og en god hybridordning.
Like dyrt
Mange arbeidsgivere som omdanner pensjonsordningen, vil oppleve at den samlede pensjonsregningen i lang tid blir minst like høy. Det skal betales for dem som er igjen i den gamle ordningen (hvis denne lukkes).
For dem som går over på ny ordning, skal det både betales reguleringspremie på de oppsatte rettighetene og premie for ny opptjening i ny ordning. Actecan (Rapport 2015-2) har regnet på de økonomiske konsekvensene av en overgang fra dagens offentlige tjenestepensjon til en maksimal hybrid og funnet at det «ikke er gitt om premien blir høyere eller lavere enn den er i dagens premieutjevningsfellesskap».
Pynter brura
Den «sikreste» metoden for arbeidsgivere som vil redusere pensjonsutgiftene, er å gå over til innskuddspensjon med lave sparesatser. Sett fra arbeidstakers ståsted er dette ikke ønskelig. Pensjonen blir garantert dårligere. I Unios notatserie nr. 6/2014 sammenlikner jeg offentlig tjenestepensjon med blant annet innskuddspensjon og hybridpensjon. Selv de mest generøse sparesatser gir lavere kompensasjon enn i offentlig tjenestepensjon, bortsett fra i tilfellene der personen står i arbeid til lenger enn 67 år.
En viktig forutsetning for den type beregninger er hvilken avkastning som legges til grunn. De fleste pensjonsrådgivere som skal «hjelpe» arbeidsgiver til å ta stilling til eventuelle omdanninger av pensjonsordningen, er altfor optimistiske med tanke på framtidig avkastning. De pynter brura. Jeg ville ikke godtatt høyere avkastningsforutsetninger enn ett prosentpoeng mer enn lønnsveksten.
Innskuddspensjon rammer kvinner
Innskuddspensjonens største svakhet er at den opphører ved 77 år. Mange kvinner vil da måtte klare seg med bare folketrygden i 10 år – 3,5 år lenger enn menn. Etter hvert vet vi at levealdersjusteringen vil redusere pensjonen betydelig for dem som ikke står lenger i arbeid, for dem vil folketrygden alene, eller folketrygd og privat AFP, kunne gi en svært lav pensjon etter 77 år. Innskuddspensjon er således særlig dårlig for kvinner. I en hybrid er hovedregelen at pensjonen skal være livsvarig, og høyere premie for kvinner skal sikre lik pensjon for kvinner og menn livet ut på samme måte som i en offentlig tjenestepensjon.
Balanseføring
Garanterte pensjonsprodukter som ytelsespensjon eller hybrid krever balanseføring, det vil si at framtidige pensjonsforpliktelser skal vises i regnskapets balanse med mulighet for krav om økt egenkapital. Før kunne flere museer «slippe unna» balanseføringen fordi de etter regnskapsloven ble karakterisert som små virksomheter (blant annet med færre enn 50 ansatte).
Etter at mange museer har slått seg sammen, har flere kommet inn under de ordinære reglene. Det er ikke tvil om at praktiseringen av regnskapsreglene er en utfordring for mange, og at disse reglene presser virksomheter til å gjøre endringer som til syvende og sist rammer de ansatte. En hybrid vil ikke komme utenom dette problemet, men «størrelsen» på balanseføringen vil bli betydelig redusert når ordningen er fullt innført.
Ny offentlig tjenestepensjon
Gode pensjoner koster. En offentlig tjenestepensjon med alderspensjon, særaldersgrenser, AFP, uførepensjon og etterlattepensjon i KLPs kommunefellesskap koster i 2015 arbeidsgiver under elleve prosent av pensjonsgrunnlaget. I tillegg kommer arbeidstakers to prosent av lønn og arbeidsgivers reguleringspremie, som utmåles i forhold til premiereserven. I 2016 ventes årspremien å gå marginalt ned.
Arbeids- og sosialdepartementet utreder nå offentlig tjenestepensjon. Mye tyder på at departementet vil foreslå en påslagsmodell. Da offentlige tjenestepensjoner har blitt fullt levealdersjustert og indeksert siden 2011, vil ikke et nytt produkt «bli billigere», men det vil få egenskaper som gjør det mer forutsigbart for arbeidsgiver, og balanseføringen kan bli noe lavere. Ny offentlig tjenestepensjon skal forhandles. Det er ikke tatt stilling til om dette skjer i 2016 eller senere. De som vurderer å endre pensjonsordning, bør etter mitt syn utsette denne avgjørelsen til etter at ny offentlig tjenestepensjon er på plass. Det vil være uheldig å nå gå over til innskudd eller hybrid for kort tid senere å finne ut at den nye offentlige tjenestepensjonen er et godt alternativ.
