Av Andreas Høy Knudsen
Publisert 6. februar 2012 kl. 09:38
Instituttene skal inn i den nasjonale forskningspolitikken, varsler Tora Aasland. (Foto: Aksel Kjær Vidnes)
– Rammebetingelsene må endres for instituttsektoren, sier NIFU-forsker Gunnar Sivertsen. (Foto: NIFU)
Ifølge NIFU-forsker Gunnar Sivertsen har instituttsektoren et grunnleggende problem med å bli inkludert i regjeringens forskningspolitikk, fordi de blir oppfattet som kommersielle aktører – noe de ikke er.
– Instituttene har ikke noen politisk resonans, hverken i partipolitikken eller i mediene, som i stedet konsentrerer seg om institusjoner hvor det finnes studenter, sier Sivertsen. Han mener den kommende stortingsmeldingen om forskning må behandle instituttene grundig.
– Rammebetingelsene for denne sektoren må bli annerledes enn for de kommersielle konsulentselskapene, og jeg mener det vil være riktig med et tiltak som å fordoble andelen basisfinansiering, sier Sivertsen.
Regjeringen kliner til
Regjeringen har lovet en grundig behandling av de frittstående instituttene i den kommende stortingsmeldingen om forskning, som er ventet i 2013. Kunnskapsdepartementet har satt i gang fire forprosjekter: en ekstern evaluering av basisfinansieringsordningen, et særlig tema om regjeringens forskningsbarometer, sammenligning med utlandet samt innlemming i SAK-strategien for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i universitets- og høyskolesektoren.
«Jeg er innstilt på at denne forskningsmeldinga skal ta utgangspunkt i det såkalte kunnskapstriangelet, som ser forskning, innovasjon og høyere utdanning i sammenheng. I et slikt bilde er forskningsinstituttene spesielt relevante, da de er spesialister nettopp på forholdet mellom forskning og innovasjon», skriver forskningsminister Tora Aasland i en e-post til Forskerforum.
– Stilt utenfor
Gunnar Jordfald, daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena, hevder at Norge har stilt seg selv utenfor ved å ha svakere incitamenter for forskning i næringslivet enn andre land har.
– Regjeringen er nødt til å foreta seg noe overfor næringslivet når det gjelder forskning. Vi sier at næringslivet vårt er forskjellig fra andre lands, men dette er ingen fullgod forklaring på at norsk næringsliv forsker mye mindre enn i land vi kan sammenligne oss med, sier Jordfald. Han mener Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet må utvide ordninger som SkatteFUNN og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).
De enkelte forskernes vilkår for å drive uavhengig og god forskning i instituttsektoren står ikke på listen over hva som skal utredes i forkant av forskningsmeldingen.
– De ansattes vilkår for å bygge opp kompetanse og kunnskap henger nøye sammen med nivået på grunnbevilgningene fra staten, sier Kåre H. Skollerud. Han er tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Transportøkonomisk institutt (TØI).
– Grunnbevilgningen skal sette instituttsektoren i stand til å opparbeide og vedlikeholde en kunnskapskapital. Dette handler om grunnleggende forskning – slik forskning trengs ikke bare på et universitet, sier Skollerud.
Oppstykking av kunnskapen
Skollerud er bekymret for at den vanskelige økonomien i instituttsektoren skal undergrave virksomheten. Han viser til at den enkelte forsker må registrere arbeidstimer på de enkelte prosjektene og kunne generere verdier hele tiden – i form av rene kroner.
– De største problemene møter de som er ferske i feltet og må bygge kunnskap under det nåværende regimet. Det begynner å vokse fram en motstand i sektoren mot de perversitetene som følger med den økonomiske detaljstyringen, som på sikt virker kontraproduktivt på kunnskapsgrunnlaget, sier Skollerud.
Oppdatert analyse
TØI konkurrerer i høy grad om mindre, tidsavgrensede prosjekter fra departementer og etater, noe som i praksis gir dårligere rammevilkår enn for institutter som har større andel finansiering gjennom Forskningsrådet.
– Mange av de små og uensartede prosjektene kommer fra departementene, og resultatet blir en oppstykking av kunnskapskapitalen, sier Skollerud. Han mener departementene kunne tjent på å sette noen av sine prosjekter inn i større sammenhenger.
Aasland skriver til Forskerforum at det nye finansieringssystemet for forskningsinstituttene ble innført som et resultat av forskningsmeldingen for 2005.
«Det har også vært sterk oppmerksomhet på forholdet mellom forskningsinstituttene og deres oppdragsgivere. Det er derfor behov for en oppdatert analyse for forskningsinstituttene», skriver hun.
