Publisert 18. juni 2014 kl. 10:55
I dag, onsdag 18. juni, går fristen ut for uravstemningen i det statlige tariffområdet i Unio. Det betyr at nærmere 30 000 ansatte i staten som er knyttet til Unio gjennom sine medlemsforbund, skal stemme over skissen til lønnsoppgjøret fra Riksmekleren. Fristen for å avlegge stemme er klokken 16.00.
Deltakelse kan avgjøre
– Forhandlingsutvalget i Unio stat skal ha møte torsdag og fatte den endelige beslutningen. Dersom det er færre enn to tredjedeler av medlemmene som tar del i avstemningen, er avstemningsresultatet rådgivende for beslutningsorganet. Og hvis det er flere enn to tredjedeler, er resultatet vedtatt, forteller sekretariatssjef i Unio, Ingjerd Hovdenakk.
Det følger av regelverket for uravstemning i hovedavtalen i staten. Siden det krever over to tredjedeler av medlemsmassen for å fatte et endelig vedtak, er det en stor mulighet for at det blir opp til forhandlingsutvalget selv å ta den endelige beslutningen. Forhandlingsutvalget støtter og anbefaler skissen fra Riksmekleren, som innebærer en ramme for lønnsoppgjøret på 3,3 prosent. Tidligere år har oppslutningen vært relativt lav og dermed bare gitt grunnlag for råd til forhandlingsutvalget.
– I 2010 var oppslutningen 40,8 prosent. Dermed var det bare rådgivende. Men av de som avga stemmer var det 92 prosent som stemte ja, forteller Hovdenakk.
Vurderer streik ved nei
Når forhandlingsutvalget på bakgrunn av avstemningsresultatet har fattet sin endelige beslutning, er Riksmekleren den første som blir informert. Fristen for å overlevere svaret fra arbeidstakersiden er fredag 20. juni klokken 12.
For medlemmer i andre sektorer enn den statlige, kan uravstemningen foregå på ulike måter. Siden Unio er part i hovedavtalen med staten, er det Unio som forvalter avstemningen på vegne av medlemmene. Innen kommunesektoren og helsesektoren er det enkeltforbundene som er part, og dermed opp til hvert enkelt forbund å gå til uravstemning.
– Det har vært tradisjon i alle år at statlige tariffoppgjør går ut til uravstemning for å gi et «fullgyldig uttrykk for viljene hos medlemmene», som det står i hovedavtalen, sier Hovdenakk.
– Og hvis medlemmenes vilje er nei til skissen – hva skjer da?
– Blir det et nei, må en vurdere om vi skal gå ut i en streik.
Nye forhandlinger til høsten
Det medlemmene stemmer over er et oppgjør som har en økonomisk ramme på i overkant av 3,3 prosent. Rammen fordeles på et generelt tillegg, noen sentrale justeringstiltak og lokale tillegg. Det generelle tillegget er på på 6 500 kroner til 8 800 kroner mellom lønnstrinn 19 og 53. Fra lønnstrinn 54 til lønnstrinn 101 er tillegget på 1,98 prosent. Dette skal gjelde fra 1. mai.
Justeringstiltakene innebærer at sogneprest-kodene flyttes fra lønnsspenn til lønnsramme 45 og at lønnsrammene 3, 9, 14, 15, 17 og 39 gis ett lønnstripp på topp i øverste ansiennitetsnivå. Det medfører også at alle i alternativ 9-21 får ett lønnstrinn. Alle lønnstrinn i lønnsspenn økes også med ett lønnstrinn i bunn og topp.
Avsetningen til lokale forhandlinger er på 1,75 prosent, og skal gjelde fra 1. august. Det innebærer at de ansatte må forhandle på nytt til høsten om å få tillegg fra den lokale potten. De lokale lønnsforhandlingene ute på arbeidsplassene skal avsluttes innen 31. oktober.
I tillegg avsettes det 35 millioner kroner til kompetanse-, medbestemmelse- og omstillingsarbeid i staten.
Mer om uravstemningen kan finner du på Unios nettside.
