Jeg ønsker meg en sekretær til jul
Annonse
Annonse

Jeg ønsker meg en sekretær til jul

Av Oddveig Storstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

Publisert 9. desember 2021

«Om jeg er på Tinder?? Nei, jeg har mer enn nok med å komme meg på Inspera».

Ektefølt og kontant svar fra en akademiker i egen omgangskrets. Vedkommende ønsker å være anonym.

Når svaret fikk latteren til å runge rundt bordet, var det selvfølgelig fordi gjenkjennelsen var stor. Vi var flere som hadde mer enn nok med Inspera. Men det er ikke bare Inspera. Med forbehold om at lista ikke er uttømmende, har vi minst 18 andre plattformer å forholde oss til: Cristin, Kasper og Lydia, hvorav ingen heter Berg-Hansen til etternavn, Oria, Conmodo, Blackboard (som neppe ble valgt på grunn av full skåre på brukervennlighet), Collaborate, Leganto, E-vaktmester, Paga, Teams, Cisco, Fagpersonweb, Studentweb, NTNU-Hjelp, Ouriginal og Tofaktorautentisering.

Annonse

Tofaktorautentiseringen er relativt ny på NTNU og fordrer at du har en smarttelefon. Nå er ikke universitetssektoren kjent for å være raus med frynsegoder, men det føles unektelig litt småpussig at arbeidsgiver tar det for gitt at vi er villige til å bruke privat mobiltelefon for i det hele tatt å kunne få gjort jobben vår. Vi gidder trolig ikke å ta kampen. Ikke har vi tid heller, for vi har mer enn nok med å logge inn og ut av plattformer.

Jeg har ikke talt opp, men jeg bruker uforholdsmessig mye tid på administrative oppgaver. Det er ikke lenger nok å lage en pensumliste med faglig relevante tekster, den skal også legges ut. På Leganto. Eller utforme eksamensoppgaver. De skal legges ut på Inspera. Og det må gjøres riktig – du må vite at du gjør de riktige valgene hele veien – hvis ikke kan du risikere å komme på forsiden av VG som hun som gjorde sensurveiledningen tilgjengelig for studentene samtidig som de fikk eksamensoppgaven. Det er jo litt uheldig.

Det arrangeres kurs i Inspera, men du får det liksom ikke i fingrene når det er et program du kun bruker to ganger i året. Da blir det å rote rundt på nettet for å finne svar på alle spørsmålene du har. Til slutt ringer du noen i administrasjonen og de er behjelpelige med å fortelle deg at det ligger bruksanvisning ute på Innsida. Ofte også i form av en video. Da går fort de seks prosentene med administrasjonstid som er definert i stillingen. Irritasjonen stiger, og motivasjonen synker.

I fare for å framstå som del av generasjonen som var glad bare de fikk en appelsin til jul, noe fungerte faktisk bedre før. De het sekretærer og hadde oversikt, samt en utrolig evne til å ordne opp. Etymologisk betyr administrasjon å hjelpe, støtte eller ordne, og den skal fungere som et støtteapparat for organisasjonens egentlige oppgaver. Problemet er selvsagt at de som utfører de «egentlige oppgavene» er de vitenskapelige ansatte, noe som gjør det litt vanskelig å pirke i problematikken – det blir fort et statushierarki. Men jeg skal love en ting – en velfungerende administrasjon er alfa og omega. Det er litt sånn som med husarbeid – det er lett å overse det når det gjøres, men du verden hvor synlig det blir når jobben ikke utføres.

Tiden vitenskapelig ansatte bruker på å prøve å lære seg stadig flere plattformer kommer ikke fram i noe regnskap, men forblir en skjult transaksjonskostnad som kun materialiserer seg i den enkeltes arbeidshverdag – ikke bare i form av tapt tid, men også i form av irritasjon og svekket motivasjon. Derfor kommer det trolig til å fortsette slik som nå, men jeg ønsker meg veldig en sekretær til jul.

Les også: