– Jeg tror det er et paradigmeskifte på vei
LUKK

– Jeg tror det er et paradigmeskifte på vei

Av Lina Christensen

Publisert 5. juli 2022 kl. 10:57

Karen O’Brien er opptatt av å tenke annerledes om klima og miljø. – Det handler ikke bare om hva vi gjør, men hvordan vi gjør det.

Ti kjappe er Forskerforums månedlige spalte med Forskerforbundets medlemmer. Dette intervjuet ble først publisert i Forskerforums februarnummer.

– Akkurat nå er jeg veldig opptatt av begrepet transformasjon og hvordan vi kan få til bærekraftig omstilling. Jeg tror det er et paradigmeskifte på vei, sier klimaforsker Karen O’Brien.

– Det må du forklare?

– Det er mye spennende som skjer med de unge forskerne. De stiller andre spørsmål og har andre metoder. Jeg er spent på hvordan vi kan skape en ny fortelling om hvordan vi kan løse klima- og bærekraftsutfordringene, og ikke minst hvilken rolle du og jeg spiller.

Fakta
Karen O’Brien
Stilling: professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo
Utdanning: doktorgrad i geografi fra Pennsylvania State University
Karrieremål: bidra til mest mulig innvirkning på miljø og samfunn
Medlem i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo

– Du forsker på hvordan klimaendringer påvirker samfunnet. Hva ser du på?

– Nå er jeg veldig opptatt av hvordan vi kan skalere løsninger. Overalt finnes det mange små løsninger, og mye skjer på lokalt nivå. Men hvordan kan vi få til endringer på globalt nivå, og hvordan kan vi forstå forholdet mellom lokalt og globalt? Hvis vi tar det vitenskapen sier, på alvor, så må vi endre oss raskt og dypt, på en måte vi aldri har gjort før.

– Vet vi nok om dette?

– Vi har masse kunnskap, men vi har ikke integrert og tatt den i bruk. Mange mener teknologi er løsningen, andre er opptatt av endringer i bevissthet, økonomi eller kultur. Men ikke noe av dette er løsningen alene. Vi må se på dette i sammenheng, og på hvordan vi kan skape rettferdige og bærekraftige endringer.

– Hva er ditt svar?

– Det handler om verdier, meninger og verdenssyn, og om system- og kulturendringer. Vi må koble hva vi tenker, med hva vi gjør, og den indre delen med den ytre delen. Vi må kombinere teori med handling. Det tror jeg er viktig ettersom mange blir følelsesmessig påvirket av klimaendringer og tap av biologisk mangfold.

– Har vi lett for å glemme den indre delen?

– Ja, spesielt i global miljøforskning. Vi må se på bevissthet og psykologi og hvordan dette er koblet til politikk og makt. Det handler ikke bare om mer forskning, men om mer integrert forskning.

– Boka di You matter more than you think, som kom i fjor høst, er det dette den handler om?

– Fokuset er på paradigmer, og hvordan vi ser på sosiale endringer, og menneskenes rolle. Jeg tror vi underestimerer vårt eget potensial til å skape store samfunnsendringer. Det er veldig lett å si at verden er fragmentert og polarisert – lykke til, liksom – men det er gammeldags tenkning. Resultatet er at vi separerer oss fra naturen.

– Over til noen faste spørsmål. Hvilken bok har vært viktigst for ditt akademiske liv?

– Den jeg har lest flest ganger, er Pedagogy of the oppressed av Paulo Freire. Jeg har lest den med klimabriller: Den har endret hvordan jeg ser på klimaproblemet, og hvordan vi kan takle det. Faren er at vi bare tilpasser oss det som kommer, i stedet for å stille spørsmål.

– Hva ville du gjort som kunnskapsminister?

– Jeg ville deklarert en krise i utdanning. Hvis vi skal nå 2030-målene, må vi ha en stor dugnad. Jeg ville etablert en utdanning som hjelper folk til å se ting i et helhetlig perspektiv, for eksempel hvordan vi kan få til løsninger. Fra barneskole til etterutdanning, for det stopper ikke når vi er 25.

– Hvordan vil du karakterisere kontoret ditt?

– Vanligvis bruker jeg hele byen til å jobbe: t-banen, frisøren, på kafé, i sofaen. Jeg har aldri sittet så mye på samme sted – hjemme – som jeg har gjort i løpet av årene med zoom.

– Hvor tenker du best?

– Når jeg skriver, spesielt med penn og papir. Da kommer tankene ut veldig lett.

Les også: