Publisert 13. mars 2025 kl. 16:06
LeRon Shults ble intervjuet om KI-arbeidet han gjør ved Universitetet i Agder i Forskerforum i 2018, med multiagent-modeller som simulerer reelle konflikter og spenninger i det geopolitiske landskapet. Nå, en pandemi, en krig i Ukraina og Donald Trumps gjenvalg senere: Kan AI fortelle oss mer om hva som skjer i dag?
– Du jobber med å lage KI-simuleringer av samfunn, såkalte digitale tvillinger, og gjerne i kjente konfliktsoner. Er USA på bordet for øyeblikket?
– Vi fokuserer ofte på vold og konflikter som involverer ekstremisme i en eller annen form – det vil si Nord-Irland, Balkan, Sør-Sudan, Israel-Palestina. Vi har alltid vært interessert i å gjøre USA, men har ikke kommet så langt fordi det krever så enorme ressurser. Generelt er vi interessert i krisene og konfliktene som forårsaker mest skade på ulike områder og hvordan vi på en eller annen måte kan bidra til å løse dem – noen ganger referert til som fredsteknologi.
– Kan du dele noen innsikter fra arbeidet deres i forhold til utviklinger vi ser i dag? Hva kan være parameterne som skaper for eksempel polariseringen og radikaliseringen vi ser i Donald Trumps USA, for eksempel?
– Vi har som sagt ikke forsket direkte på USA ennå, men jeg kan gi deg den beste analogien vi har, nemlig forskning vi har gjort i Nord-Irland. Mennesker har generelt utviklet seg med visse fundament som driver det vi opplever som moralsk eller ikke-moralsk: Om noe er rettferdig, om det skader noen, om det krenker autoritet, om det er urent eller ekkelt, eller om det respekterer hierarkier. Så liberale i befolkningen vil ofte mene at det å vurdere om noe er skadelig eller rettferdig er det moralsk viktigste av disse, mens konservative ser på alle fem som like viktige.
– I en simulering kan man spre disse variablene i befolkningen for å se hvordan nivåene og graden av identifikasjon med egen gruppe, og hva som driver eller motiverer dem moralsk, kan føre til konflikter på makronivå over tid. I forskningen på Nord-Irland hadde modellen over 98 prosent nøyaktighet på 40 år med voldelig konflikt, for eksempel. Når det gjelder USA er jeg er sikker på at det moralske fundamentet som er utviklet både på venstre- og høyresiden har blitt utløst, og igjen skapt en angstspiral som gjør folk mindre villige til å inngå kompromisser. For det er det som skjer når din moral og identitet blir angrepet.
– Den samme retorikken ser ut til å bli brukt mye i dag, spesielt fra Russland i enten moralsk begrunnelse for krig, eller i spørsmål om russisk og ukrainsk identitet?
– Disse temaene er veldig tydelige i det geopolitiske landskapet. Spørsmål om russisk, ukrainsk og slavisk identitet er veldig, veldig kompliserte, og ja – når de utfordres, kan det føre til ekstremisme først, og deretter vold.
– Har du sett denne større utviklingen generelt i dataene du har jobbet med de siste årene?
– Etter min mening er disse menneskelige tendensene til å beskytte sin egen identitet og ulike moralske motivasjoner hoveddriverne for problemene vi ser i dag. Hvis folk i stor nok grad er ‘smeltet sammen’ med sine moralske verdier, vil de bli mer antagonistiske mot ut-gruppemedlemmer som angriper disse – kjernen i situasjonen i USA i dag, for eksempel.
– Var denne utviklingen mulig å forutse, tror du – også som amerikaner selv?
– Ja, jeg tror det. Nå er det er ikke bare disse moralske og psykologiske faktorene som må være til stede, vi må inkludere aspekter som økonomisk stress, følelsen av å være truet – enten det er sant eller ikke, av ikke-gruppemedlemmer. Fokuset på innvandringskrisen, transdebatten og så videre. Så det som skjer i USA, er ikke bare et resultat av at folk sitter moralsk ‘fast’, men det er alle disse komplekse faktorene som sammen som har ført til ekstrem polarisering. Og en modell som hadde inkludert disse nøkkelfaktorene ville ha forutsett det.
– Du har tidligere brukt modellen til å forske på religion og grader av identifikasjon med religion i ulike samfunn – kjenner du igjen Trumps strategi i hans forsøk på å skape en mer autokratisk stat – gjerne ved hjelp av de kristenkonservative? Er det slik det «gjøres»?
– Jeg vet ikke om Trump har eller følger en bestemt strategi, men jeg kan si at mye av hans politikk ser ut til å øke religiøsitet og angsten for ut-grupper – også i betydningen av andre land. Noen av våre sosiale simuleringer har vist at religiøsitet intensiveres i en befolkning når det er dårlig vitenskapelig og humanistisk utdanning, eksistensiell usikkerhet, utfordringer med ytringsfriheten og lav verdsettelse av pluralisme. Så hvis noen forsto de psykologiske og sosiologiske teoriene som støtter denne forskningen, og ønsket å presse en befolkning mot en religiøs nasjonalisme dominert av én gruppe, ville det være fornuftig å følge politikken som for tiden implementeres i USA, ja.
