Kinesisk forskning blir mer sitert. USA går tilbake.

Kinesisk forskning blir mer sitert. USA går tilbake.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 20. mai 2021

Kinesisk koronaforskning gjør at Kina har gjort et byks på siteringsskalaen. Forskjellen mellom Kina og USA blir mindre.

Den tidlige kinesiske forskningen på koronaviruset har gjort at Kina har tatt innpå USA som forskningsstormakt, målt i siteringer. Det melder Times Higher Education (THE).

De har sett på de siste tallene fra databasen Scopus til forlaget Elsevier. Tallene viser at kinesisk forskning på korona i 2020 hadde en «citation impact» 17 ganger høyere enn snittet i verden. Målet sier noe om hvor hyppig forskningen blir sitert, og om den blir sitert i innflytelsesrike tidsskrifter.

Annonse

Kinesisk forskning sett under ett ble også mer sitert i 2020 enn tidligere år. Når man bruker målet «field-weighted citation impact» steg Kina fra 1,08 i 2019 til 1,15 i 2020. En verdi som er høyere enn «1», betyr at forskningen blir sitert mer enn gjennomsnittet. På den samme skalaen sank USA fra 1,37 til 1,31, skriver THE.

Kinesiske forskere var tungt involvert i forskningen på korona i den tidlige fasen, da viruset spredte seg fra byen Wuhan sent i 2019 og tidlig i 2020. Mange vitenskapelige artikler fra dette arbeidet fikk stor betydning.

M’hamed el Aisati, som er Elseviers visepresent for dataanalyse, sier til THE at økningen fra 2019 til 2020 er betydelig.

Men det store spørsmålet er om dette vil vedvare, gitt at mye av Kinas koronaforskning kom i den tidlige fasen av pandemien, sier han.

Les også: