Av Börge Nilsson
Publisert 9. april 2015 kl. 09:22
– Fram til november 2014 hadde jeg ingen problemer, forteller Anna Gizullina i en mail.
Nå har hun det. I de siste tre årene har hun vært aktiv på fritiden i en psykologisk støttegruppe for ungdommer som identifiserer seg som lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner (LHBT). I november engasjerte hun seg også i en lignende gruppe, Deti-404, på russisk Facebook.
– Fra den dagen av startet det, skriver Gizullina.
Ytterligere fire russiske forskere som Forskerforum kjenner til, har fått friheten sin begrenset av lignende grunner. Tre av dem vil at hverken navn eller arbeidsplass nevnes i denne artikkelen, da de er redde for represalier. To har allerede forlatt landet.
Les også: I sikkerhetspolitiets søkelys
Gikk til motoffensiv
Gizullina har imidlertid gått til motoffensiv. Hun er utdannet i både biologi og psykologi, og er lektor ved psykologisk institutt på Ural Federal University i Jekaterinburg, der hun har jobbet i 25 år. Hun forsker på psykofysiologiske kjønnsfunksjoner og problemer knyttet til dannelse av kjønnsidentitet. Hun er også veileder for forskning om homoseksualitet, homofobi og transseksualitet.
Etter at hun startet opp Facebook-gruppen til støtte for LHBT-ungdommer, innledet en kvinne ved den russiske presidentens ombudsmannskontor for barns rettigheter en kampanje mot henne. Med bakgrunn i den russiske loven fra 2013 som forbyr propaganda for homoseksuelle relasjoner overfor unge under 18 år, kom kvinnen med angrep på internett. Hun sendte brev til påtalemyndighetene, universitetsledelsen, parlamentet og undervisningsdepartementet.
Universitetsledelsen var lydhøre for kritikken.
– I over en måned ble jeg forbudt å jobbe med studenter i forbindelse med kjønnsspørsmål. Universitet krevde også at jeg avsluttet alt samarbeid med det russiske LHBT-nettverket.
Støtte fra 180 kolleger
Først etter at 180 psykologkolleger fra forskjellige russiske universiteter skrev et åpent brev for å støtte henne, hevet universitetet forbudet.
Selv om utestengningen av Anna Gizullina er opphevet, sier hun at universitetsledelsen nå er fiendtlig innstilt.
– De er redde for sine egne stillinger.
Det finnes ingen formelle grunner til disiplinærtiltak. Gizullina har heller ikke fått snakke med universitetets øverste ledelse, bare instituttlederen.
– Han sa at han støttet forskningen min, men at jeg ikke får delta i aktivisme. Jeg spurte hvor i instruksjonene det står at en universitetslektor ikke har lov til å delta i sosiale aktiviteter i forbindelse med LHBT-spørsmål, men fikk ingen svar. Ledelsen gjorde det likevel helt klart at dette ikke er ønskelig om jeg vil fortsette å jobbe ved universitetet, forteller Gizullina.
Lett å sparke brysomme
Situasjonen blir vanskeligere av at kontrakten hennes snart skal fornyes. Det er en god anledning til å kvitte seg med ubehagelige akademikere, mener Dmitrij Vorontsov, professor i sosialpsykologi ved Southern Federal University i Rostov-na-Donu og nestor innen russisk forskning på homofili.
Han frykter at Gizullina vil tvinges bort av diffuse grunner, for eksempel påstått ineffektivitet.
– Forskere og universitetslærere er så lette å angripe i dag. Det kreves en rekke nye formelle kriterier for å beholde stillingen sin, og disse er det knapt mulig å oppfylle. Alt er avhengig av fakultetsledelsens velvilje, sier Vorontsov.
Selv har han all støtte han trenger. Helt siden han kom med avhandlingen sin i 1999, har han vært ansett som en autoritet, med banebrytende forskning innen et nytt og spennende område.
Hvis han hadde vært ung og manglet denne støtten, hadde saken derimot vært en helt annen.
– Holdningene har endret seg kraftig i de siste to årene. Færre studenter velger emnet. De som gjør det, får kritiske kommentarer fra andre lærere.
Vorontsovs stilling styrkes av at han ikke deltar i privat aktivisme. I regionen finnes det ikke en eneste organisasjon for homofile.
– Ingen av LHBT-studentene eller de ansatte som jeg kjenner personlig, har våget å stå fram, særlig ikke de som har høye stillinger. Selv er jeg ikke redd for å fortsette med forskningen min, og jeg bryr meg ikke om hva folk sier bak ryggen min. Men å bli LHBT-aktivist? Nei, jeg beklager, men ikke engang jeg, sier Vorontsov.
Av Börge Nilsson/Textra, oversatt av Inger Sverreson Holmes
