Publisert 18. november 2014 kl. 16:47
– Å styrke basisbevilgningen overfører tillit til institusjonene, sier Venstres Iselin Nybø.
– Vårt anliggende er å styrke den banebrytende, frie grunnforskningen, sier SVs forskningspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes til Forskerforum.
Mener Fripro er underfinansiert
I SVs alternative statsbudsjett som ble offentliggjort tirsdag 18. november, bygger SV på en allerede sterk forskningssatsing fra regjeringen. SV mener regjeringens innretting på forskningsbudsjettet legger opp til en for sterk dreining mot konkurranseutsetting av forskningsmidler og for lite frihet for forskningsinstitusjonene til selv å ta strategiske valg. For å bøte på det opposisjonspartiet mener er en uheldig utvikling, vil SV styrke Fripro – Forskningsrådets program for frie forskningsprosjekter – med ytterligere 60 millioner kroner. Det er en dobling av regjeringens økning. SV ønsker også å øke basisfinansieringen til universitetene å høyskolene med ytterligere 303 millioner kroner. Regjeringen har i sitt budsjettforslag for 2015 foreslått å øke institusjonenes budsjett med 1,7 milliarder kroner fra 29,2 til 30,9 milliarder kroner.
– Vi har sett en utvikling der stadig mer av forskningen programstyres og styres politisk. Det er på de områdene man ikke venter nybrottsarbeid at nye ting faktisk skjer. Vi må ha en finansiering som gir stort rom for nye ideer, og som ikke tvinger forskere inn i andres definisjoner av hva som er fremtiden. Derfor styrker vi institusjonene og vi styrker Fripro, en ordning som er underfinansiert, sier Fylkesnes.
Vil ha mindre politisk styring
Han mener handlingsrommet til forskningsinstitusjonene blir begrenset av de konkurransebaserte forskningsprogrammene, og at utviklingen er tiltagende.
– Forskningen er i sin natur konkurransebasert, og det er ikke noe galt i seg selv, men konkurransearenaene er gjerne definert etter politiske målsettinger. Ved å styrke institusjonene generelt legger vi i større grad opp til at de autonome, indre prosessene ved institusjonene avgjør hva som skal være viktige satsinger. Det er avgjørende om vi skal ha et sterkt og levende forskningssamfunn. Det geniale kan ikke styres frem politisk, det må skje på forskernes egne initiativer.
– Dagens regjering har lagt frem et forskningsbudsjett som er blant de sterkeste de siste 14 årene, en periode hvor også SV har hatt roret i Kunnskapsdepartementet i åtte år. Hvorfor skal vi ta SVs intensjoner alvorlig?
– Vi har hatt en veldig solid økning gjennom hele den rødgrønne perioden. Fra 2005 til i dag, har det vært en realvekst på 32 prosent. Andelen av forskningen av BNP har i samme periode økt fra 0,79 prosent til 0,92 prosent. Det overordnede målet er 1 prosent. Vi syns det er topp at regjeringen satser på forskning, men veldig mye av økningen er til kontingenten til Horsiont 2020. Fjerner du den, står du igjen med en realvekst på 2,2 prosent i rent nasjonale tiltak. Det er midt på treet, sier Fylkesnes.
Venstre vil reversere blå kutt
Hva resultatet av budsjettforhandlingene blir, gjenstår ennå å se. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet sitter nå i forhandlinger med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig folkeparti. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har tidligere sagt til Forskerforum at han tror regjeringens forslag vil gå gjennom forhandlingene og Stortingets behandling, særlig med henvisning til Venstres vektlegging av forskning og høyere utdanning. HvisVenstre får viljen sin, vil forskningsbudsjettet styrkes ytterligere, også mer enn det SV krever.
– Regjeringens forslag er et veldig godt utgangspunkt, men vi har over langt tid hatt store ambisjoner på vegne av forskningen, sier stortingsrepresentant og nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Iselin Nybø fra Venstre.
– Tidligere beregninger viser at vi trenger 350 til 400 stipendiater årlig for å holde oppe rekrutteringen til forskningsmiljøene. Vi har lagt inn 500 stipendiater fra høsten og 100 postdoktorer. Vi øker også basisbevilgningen og reverserer de to store kuttene regjeringen har foreslått: Effektiviseringskuttet på 0,5 prosent og 80,5 millioner kroner som institusjonene kan hente inn ved å innføre skolepenger for utenlandstudenter, sier Nybø.
Skole-SV og forsknings-Venstre
Venstre vil, inkludert fjerning av kuttet på 80,5 millioner, øke basisbevilgningen med 516 millioner. Venstre vil også styrke grunnforskningen med en rundt sum på 400 millioner kroner. Nybø mener disse økningene er viktige for å øke forskningsmiljøenes fleksibilitet.
– Regjeringens satsing på noen sterke elitemiljøer er grei nok, men vi får tilbakemelding på at vi også trenger økt basisbevilgning for at institusjonene skal ha fleksibilitet til å satse der det trengs. Å styrke basisbevilgningen overfører tillit til institusjonene, sier Nybø.
Hovedforskjellen mellom Venstres og SVs kunnskapsbudsjetter går mellom lavere og høyere nivå i utdanningsløpet. SV setter største delen av økningen inn på barnehage (1,2 milliarder) og skole (2,2 milliarder, mens høyere utdanning og forskning lander noe lavere (700 millioner). Venstre satser derimot større deler av sine alternative budsjettøkninger på forskning (1,1 milliarder) og høyere utdanning (820 millioner), mens skoletiltak prioriteres noe lavere (rundt 1 milliard).
Betviler Venstres budsjettmuligheter
Torgeir Knag Fylkesnes stiller seg imidlertid tvilende til om Venstres alternative budsjett lar seg gjennomføre.
– Venstre satser nok mer på forskning mens summen av våre samlede forslag på kunnskap er vesentlig høyere enn deres. Men vi får se hvor høyt de egentlig prioriterer dette. Vi har hatt en del innsigelser på hvordan de klarer å skaffe seg så mye penger. Vi har bestrebet oss på et budsjett hvor vi gjør helt reelle kutt. Men det er en diskusjon vi får ta i finansdebatten, sier Fylkesnes.
Nybø i Venstre avviser insinuasjonen på det kraftigste:
– Vårt budsjett kan vedtas sånn som det foreligger nå. Det er et gjennomarbeidet budsjett, og jeg mener Fylkesnes tar feil. Når Venstre gir mer penger til forskning enn SV, er det fordi vi er mer opptatt av det. Dette kommer også fra et parti som hadde hvileskjæret da de satt i posisjon.
