Krever rettssikkerhet for forskere
LUKK

Krever rettssikkerhet for forskere

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 16. desember 2016 kl. 13:57

Forskere som beskyldes for fusk må beskyttes bedre i ny lov, mener Forskerforbundet.

Forskerforbundet ber Stortinget også vurdere arbeidsvilkårene til forskere i arbeidet med ny forskningsetikklov. – Et veldig sterkt publiseringspress kan føre til at forskere tar snarveier, sier generalsekretær Hilde Gunn Avløyp.

– Det har så store konsekvenser å få beskyldninger om uredelighet mot seg at man må ha mulighet til å renvaske seg, uavhengig hvilket aktsomhetsnivå uredeligheten påstås å være på, sier generalsekretær i Forskerforbundet Hilde Gunn Avløyp.

Hun deltok i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens høring om den nye forskningsetikkloven. Lovforslaget som er oversendt fra regjeringen inneholder flere kritiske momenter for forbundet – blant annet spørsmålet om anke dersom man blir funnet skyldig i vitenskapelig uredelighet.

Ødeleggende anklager

Lovforslaget legger opp til at Granskingsutvalget for redelighet i forskning skal være et klageorgan. Forskere som har blitt kjent skyldig i uredelighet ved sin institusjon skal få mulighet til å klage på beslutningen, men det er kun de som beskyldes for grov uaktsom eller forsettlig uredelighet i forskningen som vil kunne anke. Også de som beskyldes for simpel uaktsomhet må få anledning til å prøve saken sin for det nasjonale Granskingsutvalget, mener forbundet.

– Forskningsmiljøene agerer knallhardt mot en forsker som har fått påstander om uredelighet mot seg. Artikler blir trukket tilbake, det får konsekvenser for forskerens karriere, det er ødeleggende for ens navn og rykte i forskningsverdenen, sier Avløyp.

Vil stryke plagiat

Av frykt for stigmatisering av forskere ber forbundet Stortinget også vurdere bruken av begrepet «plagiat» i lovteksten. Forbundet viser til at plagiat nevnes som et eksempel på alvorlig brudd på forskningsetikken. Forbundet presiserer at mye av det som anses som plagiat handler om dårlig henvisningsskikk, og ikke med det folk flest forbinder med plagiat.

– Plagiat kan være et alvorlig brudd på forskningsetiske normer, men ikke i alle tilfeller. Så når det blir nevnt som eksempler på alvorlig brudd, blir det feil. Vi foreslår derfor å stryke det, sier Avløyp.

– I grove tilfeller vil plagiat være at du tar noen annens arbeid og gjør det til ditt eget uten å gi kreditt til den andre. Men plagiat behøver ikke å være alvorlig. Det kan også dreie seg om slurv med henvisninger. Plagiat vil være gjenstand for skjønnsmessige vurderinger, og kan ikke være et absolutt uttrykk for et alvorlig brudd på forskningsetikk, presiserer hun.

Sterke konsekvenser

Forskerforbundet reagerer også på at redelighetsutvalgene på institusjonsnivå og nasjonalt nivå foreslås å få rett til å vurdere om vitenskapelig arbeid skal trekkes tilbake eller korrigeres i saker der det påvises brudd på forskningsetiske normer. Forskerforbundet mener utvalgene skal holde seg til å avgi uttalelser om det har vært brudd på normene, ikke konsekvensene av dem.

– Vi mener at konsekvensene av konstatert uredelighet ikke skal ligge i loven, fordi det allerede ligger i systemene rundt, sier Avløyp.

– Utgiver kan trekke tilbake artikkelen, forskeren kan miste forskningsmidler, det kan få personalkonsekvenser og ditt gode navn og rykte kan bli ødelagt. Jeg minner om at den akademiske friheten også gir en forsker anledning til å publisere det som er konstatert uredelig, men det er straffesanksjoner utenfor loven knyttet til slik fremferd som hindrer at det skjer. Loven kan heller ikke være uttømmende på konsekvensene av konstatert uredelighet, det vil kunne være sanksjoner som er riktig for det enkelte tilfelle som ikke er dekket av lovforslaget, sier hun.

Må redusere midlertidighet

Under høringen i KUF-komiteen bla Forskerforbundet også komiteen vurdere arbeidsvilkår for forskere som et element i arbeidet med forskningsetikk. Forbundet ba om at komiteen skulle ta inn i sin innstilling at «redusert bruk av midlertidig tilsetting og mindre bruk av prestasjonsbaserte indikatorer på individnivå vil fremme god forskningsetikk».

– Etikk eksisterer ikke i et tomrom, det er en del av et større system, sier Avløyp. – Å utøve god etikk forutsetter at det ikke er negative drivere, som fører til at man tar snarveier. Et veldig sterkt publiseringspress kan være et eksempel på en slik driver på individnivå.

– Men Stortinget kan vel ikke forutsette at forskere vil fuske om de er under stort press?

– Prinsipielt sett, nei. Når Stortinget behandler ny lov om forskningsetikk vil de ikke kunne regulere de individbaserte driverne, men vi har bedt komiteen om å se dette i sammenheng, og drøfte problematikken.