- Krigen mot terror kjempes på universitetene

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 25. juni 2015

Angrep på universiteter og forskere er et økende problem. Det konkluderer en ny internasjonal rapport om akademisk frihet presentert i Oslo.

Fakta
  • Bologna-erklæringen ble undertegnet i 1999 av 29 av Europas utdanningsministre.
  • Den skal gjøre europeisk høyere utdanning mer konkurransedyktig, sammenlignbar og attraktiv.
  • I år ble Hviterussland opptatt som det 48. landet.
  • Neste ministermøte er i 2018.
 

– Dessverre har vi sett en økning av hendelser, sier Robert Quinn.

Grunnleggeren av organisasjonen Scholars at Risk (SAR) er i Oslo for å presentere rapporten «Free to Think», den mest omfattende kartleggingen av angrep på akademisk frihet de siste årene. Rapporten dokumenterer 333 angrep i 247 separate hendelser fra 2011 til og med mai 2015. Hendelsene har funnet sted i 65 ulike land.

«Sørgelig nok reflekterer dette datamaterialet kun et lite utdrag av alle angrep på høyere utdanning i denne perioden,» konkluderer rapporten. Robert Quinn håper likevel dokumentasjonen SAR presenterer vil gi et grunnlag til å intensivere arbeidet for akademisk frihet globalt.

– De neste månedene reiser vi rundt for å rette oppmerksomheten mot omfanget av problemet, men også for å mobilisere folk til å ta del i vårt nettverk. Vi ønsker tre ting: Å få offentlighetens oppmerksomhet om dette, å få stater til å intensivere innsatsen for beskyttelse av høyere utdanning, og å få høyere utdanningssektoren selv til å jobbe for beskyttelsen og verdien av høyere utdanning.

Jeg trodde aldri dette skulle skje med meg.

Underviste om feminisme, anklaget for blasfemi

Tilstede under presentasjonen av rapporten var en pakistansk professor, som selv har opplevd forfølgelse på grunn av sitt akademiske arbeid. Hun ønsker ikke å fremstå med navn eller arbeidssted, men lar seg avbilde og kan fortelle at hun nå har fått arbeidsopphold ved en norsk utdanningsinstitusjon. Oppholdet i Norge har kommet på plass gjennom nettverket til Scholars at Risk, som 8 norske universiteter og 11 høyskoler er en del av.

Kvinnen har vært professor og leder for engelskavdelingen ved et pakistansk universitet. Der ble hun en kontroversiell figur fordi hun satte feminisme og feministisk litteratur på pensumlisten. Det fikk dramatiske følger for hennes liv.

– Jeg mente som leder av avdelingen at jeg burde inkludere feministiske forfattere og deres litteratur. Da jeg selv var student for 30 år siden, var disse tekstene ikke en del av pensum, men det er en veldig viktig bevegelse innen litteraturen. Feminismen har endret kvinners liv i Vesten, så vi er nødt til å inkorporere dette i pensum om vi skal undervise i engelsk litteratur. Kvinnene jeg underviste fant det veldig interessant. Men noen elementer ved universitetet var ukomfortable med dette, med disse ideene. Det er ideer som utfordrer makt, autoritet og kontroll over menneskers liv, sier hun til Forskerforum.

– På statlig nivå har det vært snakk om å inkorporere kvinne- og kjønnsstudier i høyere utdanning, men da vi gikk inn i forskningen på dette, og underviste i det, ble jeg anklaget for å handle i strid med islamske verdier. Fordi kvinnestudier snakker om kvinners kropp, hvordan kvinner utnyttes og hvordan kvinner ses som sexobjekter, anklagde de meg for blasfemi.

– Universitetene må beskyttes mot terror

Den globale trusselen mot akademisk frihet kan deles inn i to hovednivåer, ifølge Scholars at Risk. Det er de akutte krisene, toppene, som oppstår når land går inn i krig eller borgerkrig, som i Syria og Irak. Der blir universiteter, som er avgjørende for gjenoppbygging av samfunnene, sterkt skadelidende. Men det er også et grunnleggende trusselnivå mot akademikere i land der menneskerettigheter generelt står svakt.

– Dessverre ser vi en økning av hendelser på grunnivået. Vi er nødt til å rette oppmerksomheten vår mot krisenivået, for det er der de største menneskelige lidelsene finner sted i dag. Men vi må også rette oppmerksomheten mot grunnivået, det kroniske problemet med undertrykkelse av tanker og ideer, for det er der vi kanskje best kan hjelpe menneskeheten. Når vi ser stadig flere angrep på tanker og ytringer, er det egentlig spenninger som bygger seg opp vi ser. Hvis vi ikke finner måter å stå imot disse angrepene, vil det ende i flere konflikter. Det kroniske grunnivået er vel så viktig å rette oppmerksomheten mot, fordi det kan være en måte å hindre det akutte krisenivået.

Les også: Endelig på trygg grunn

Robert Quinn anser at kampen for akademisk frihet er nært knyttet til krigen mot terror. Under presentasjonen av rapporten i Oslo siterte han en pakistansk professor som mente at «krigen mot terror kjempes på universitetene og i klasserommene».

– Krigen mot terror kjempes ikke på slagmarken, utdyper Quinn overfor Forskerforum. – For å vinne krigen mot terror er vi nødt til at folk velger en annen vei i samfunnet. Universitetene er slike steder hvor folk som representerer ulike stemmer i samfunnet diskuterer alternative fremtider for sine samfunn. Vel vitende om dette, retter de voldelige aktørene i samfunnet sine handlinger mot professorer og akademikere, i et forsøk på å hindre diskusjon om alternativer. For å vinne krigen mot terror må vi beskytte universitetene.

De krevde vår død.

Tar loven i egne hender

Da den pakistanske professoren introduserte alternative tanker ved sitt universitet, opplevde hun sterke trussler. Særlig farlig var det å bli anklaget for blasfemi av lokale religiøse autorietspersoner. 

– På universitetet ble det en demonstrasjon mot en akademiker som jeg hadde ansatt for å undervise, fordi han var progressiv og de kjente min bakgrunn. De ønsket å få oss fjernet. Det var rundt 150 studenter som ropte slagord mot ham og mot meg fordi jeg ansatte ham. Han sitter nå i fengsel, og jeg mistet jobben.

– Hva betyr det i Pakistan å bli kritisert for å handle i strid med islamske verdier?

– Det er en alvorlig sak. Jeg ble anklaget for blasfemi. De sa at jeg promoterte nakenhet fordi jeg promoterte feminisme.

– Og hva er konsekvensen av det?

 – Det er dødsstraff for blasfemi i Pakistan. Men folk tar loven i egne hender og tar livet av folk. Man må ikke bevise at noen har vært blasfemiske, for de tar bare livet av dem. De tror det er deres moralske plikt. Uten bevis.

– Brukes blasfemianklager som en unnskyldning til å ta folk?

– Ja, for å holde folk nede og for å løse personlige uenigheter.

Situasjonen for kvinnen forverret seg. Presteskapet hadde begynt å stille krav til myndighetene. 

– De krevde av myndighetene at… Ja, de krevde vår død, faktisk.

Forverring

Siden 2011 har Scholars at Risk registrert 112 tilfeller av vold, drap eller forsvinninger knyttet til akademikeres og studenters aktiviteter. Det er også registrert 68 tilfeller av urettmessig fengsling, 46 tilfeller av urettmessig tiltale, 39 tilfeller av tap av stilling eller utvisning, 12 tilfeller av reiserestriksjoner, og 57 tilfeller av øvrige alvorlige konsekvenser som stenging eller okkupasjon av universiteter. Tilfellene oppdateres løpende på den interaktive indeksen Academic Freedom Monitor.

Tilfeller som den pakistanske professoren forteller om er ikke ukjent for Scholars at Risk. Rapporten nevner religiøse angrep i Nigeria av Boko Haram, i Kenya av Al Shabaam og i Pakistan av ulike ekstremistgrupper. I slike tilfeller har statlige myndigheter mislyktes i å beskytte de angrepne. I andre tilfeller er det myndighetene selv som har inngrepet i den akademiske friheten. I den forbindelse nevnes land som Kina, De forente arabiske emirater og Bahrain. Direktør for Scholars at Risk, Robert Quinn, nevner også flere andre land hvor forfølgelse av akademikere har økt den siste tiden.

Det er ingen tvil om at forholdene har forverret seg i en rekke land de siste årene.

– Det er ingen tvil om at forholdene har forverret seg i en rekke land de siste årene. Jeg kan nevne Russland, Egypt, Thailand, Venezuela og Tyrkia. Jeg kunne nevnt flere, men dette er eksempler på land hvor myndighetene har utøvd en økt inngripen i universitetene, intoleranse mot at folk stiller spørsmål – særlig evidensbaserte spørsmål. Og jeg mener å se en økt spenning i disse landene, men også ved grensene til disse landene, i deres relasjoner til andre land.

– Arbeidet dere gjør, retter det seg mot å lindre symptomene, eller kurere selve sykdommen?

– Vi er med hensikt en hybrid som retter seg mot helheten. Vi assisterer direkte de individene som blir rammet og det vil vi fortsette med. Vi retter også søkelyset mot de som står bak angrepene. Forhåpentligvis retter vi skam mot dem, som kan få dem fra å gjennomføre, om ikke annet, de aller verste handlingene. Og vi mobiliserer offentligheten, stater og universitetssektoren for å bedre problemene, om ikke løse dem totalt.

Les også: Hjemsøkt av egen forskning

Frihet i fortiden

Løsningen for den pakistanske professoren var like enkel som den var utilfredsstillende. Demonstrasjonene og anklagene om blasfemi gjorde situasjonen prekær. Hun måtte dra.

– Jeg kunne ikke sove, jeg kunne ikke spise. Det var en tilstand av sånn angst at jeg til slutt forlot landet. Jeg var heldig som hadde et gyldig visum på det tidspunktet.

Etter å ha bodd en stund hos familie i London, returnerte hun til hjemlandet. Men trusselen om religiøs og rettslig forfølgelse blusset opp igjen, så hun forlot Pakistan på ny etter bare noen uker. Siden har hun bodd i Tyskland, og nå i Norge de siste ni månedene. Hun har fått forlenget oppholdet i ytterligere ett år.

– Da håper jeg situasjonen vil forbedre seg, sier hun, men hun har samtidig få illusjoner om situasjonen i Pakistan.

– Har det blitt vanskeligere å være en kvinnelig akademiker i Pakistan?

– Ja, sier hun med trykk i stemmen. – Men det er helt greit hvis du ikke er veldig veltalende, og ikke utforsker nye tanker, legger hun til og ler.

– Men da er du kanskje ikke fullt så interessant som akademiker…

– Det er nettopp det. Hvis du vil tenke selvstendig og la dine studenter engasjere seg i kritisk tenkning og relatere pensum til deres liv… Det er jo det som er viktig, sukker hun.

– Jeg vet ikke om jeg vil få muligheten til å undervise igjen med så stor frihet som jeg hadde. Men merk deg, jeg var veldig forsiktig med hva jeg sa allerede da! Jeg trodde aldri dette skulle skje med meg.