Publisert 26. oktober 2011 kl. 09:27
Statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland mener det var stor usikkerhet om gaveforsterkningsordningen førte til flere private donnasjoner til forskning.
– Når de avvikler gaveforsterkningsordningen over natten, rammer dette prosjekter hvor disse pengene inngår i budsjetter og planer, sier Kåre Rommetveit.
– Jeg syns det er kritikkverdig måten de gjør det på og jeg syns det er beklagelig ut fra de målsetninger som regjeringen har hatt om privat andel av finansiering av forskning, sier Kåre Rommetveit til Forskerforum.
Han er daglig leder og forretningsfører for stiftelsene Bergens forskningsstiftelse, Bergens medisinske forskningsstiftelse og Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen.
Viktig premiss
Rommetveit reagerer på at regjeringen i forslaget til statsbudsjettet for 2012 velger å legge ned gaveforsterkningsordningen. I dagens utgave av Dagens Næringsliv skriver Rommetveit at stiftelsene han representerer har stått for bevilgninger på flere hundre millioner kroner til norsk forskning. For stiftelsene har gaveforsterkningsordningen vært et viktig premiss og han uttrykker skuffelse over at den nå fjernes.
Ordningen innebærer at staten bidrar med 25 prosent tilleggsbevilgning til private gaver til forskning. Ordningen ble i sin tid opprettet for å stimulere til økte donasjoner fra private. Da den ble styrket i forrige runde sa statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland at den var en innbydelse til et privat og offentlig spleiselag og at det hadde vist seg å være et godt virkemiddel for å få flere private givere på banen. Til Forskerforum sier Aasland nå at hun ikke vet hvor godt invitasjonen har virket.
Usikker effekt
– Vi vet ikke hvor godt vi har truffet med den invitasjonen til spleiselag. Det har alltid vært penger igjen på kontoen vi har satt av til dette. Jeg er usikker på hvor mye det har betydd for giverne at det også var et spleiselag, sier Aasland.
Det mener Rommetveit er en ren antakelse fra ministerens side og han reagerer på at regjeringen avvikler ordningen uten en evaluering.
– Når de avvikler gaveforsterkningsordningen over natten, rammer dette prosjekter hvor disse pengene inngår i budsjetter og planer. Det er en lang rekke prosjekter hvor 20 prosent blir borte av de totale budsjettene. Det er viktig å få med seg at det er ikke stiftelsen som taper disse pengene, det er forskningsprosjektene.
– Viktig invitasjon
– Men har ikke Aasland et poeng med at det er så stor usikkerhet om ordningen har hatt noen effekt?
– Det har de i alle fall ikke gjort noe for å undersøke. Det er en antakelse fra hennes side. Min påstand er basert på at jeg har arbeidet innenfor dette feltet i en god del år. Det har vært et viktig premiss for mye av det arbeidet vi har gjort. Det har vært en viktig invitasjon, som hun selv formulerte det.
Selv om gaveforsterkningsordningen ikke skulle ha noen effekt, mener Rommetveit at regjeringen svikter ved å avvikle den over natten.
Ser ingen andre forslag
– Jeg kan ikke se at man har evaluert denne ordningen på noen som helst måte. Det er ingenting å spore i statsbudsjettet av alternative måter å stimulere til private gaver, sier han.
Selv mener Tora Aasland at regjeringen satser på samarbeid mellom private aktører og statlig finansiert forskning.
– Vi opprettholder nærings-phd-ordningen som er litt av det samme, et spleiselag for de som tar doktorgrad mellom bedrifter og staten. Det er en veldig spennende satsing. Der har vi også hatt en del utfordringer fordi det ikke har vært mange nok som har søkt, men det ser ut til å ta seg. I tillegg har vi opprettholdt Skattefunn-satsingen som er en ren økonomis stimulans til næringslivet for å satse på forskning, sier Aasland som likevel håper på private gaver også i fremtiden.
– Bare å gi mer
– I et intervju med Bergens Tidende sier en av de største giverne Trond Mohn når han blir konfrontert med dette at «ja da får vi bare gi litt mer». Det syns jeg er veldig flott for vi ønsker fremdeles at vi har givere som gir til klart definert grunnforskning, særlig innen medisin, sier hun.
Rommetveit setter i stedet sin lit til Stortinget og oppfordrer de folkevalgte til å se på alternative løsninger når statsbudsjettet skal behandles.
– Vi ønsker at de gjennom stortingsbehandlingen ser på muligheten å opprettholde ordningen. Om de vurderer å evaluere ordningen eller se på andre ordninger får så være, men konkret hadde det vært fint om de revurderte dette forslaget. Disse forskningspengene er noen av de frieste pengene med færrest bindinger og størst fleksibilitet i bruken. Dette er penger som er spesielt verdifulle. De er gitt ut fra forskningens egne premisser, sier han.
