Av Forskerforum
Publisert 25. februar 2013 kl. 09:59
Sigmund Grønmo kritiserer kvalitetsreformen på studentenes vegne.
Rektor ved Universitet i Bergen, Sigmund Grønmo, mener at kvalitetsreformen som ble innført i 2003 har fått flere uheldige følger. Målet med reformen var blant annet at flere studenter skulle fullføre graden sin på kortere tid, men Grønmo stiller seg tvilende til hvor positiv kvalitetsreformen har vært. Han mener at kvaliteten har kommet i andre rekke, melder NRK.no.
– Reformen har gått ut over studentenes muligheter til å fordype seg i mer grunnleggende sider ved de fagene de studerer. Oppmerksomheten har blitt rettet mot å gjennomføre på normert tid, og mange har pekt på at det kanskje snarere er en «kvantitetsreform», sier han til NRK.no.
Dårlig for dannelsen
Reformen innebar at studieåret ble utvidet til 10 måneder, og det ble innført tettere oppfølging av studentene med mer klasseromsundervisning og innleveringsoppgaver i løpet av semestrene. Reformen har ført til at studentene tar flere studiepoeng per år, og det er færre som stryker. Likevel er Grønmo skeptisk.
– Reformen førte til en sterkere strukturering av studieopplegget for studentene. Det ble større innslag av obligatoriske kurs og obligatorisk virksomhet, og det har etter manges oppfatning gått på bekostning av den generelle dannelsen i universitetsstudiene, sier han.
Grønmo mener også at kvalitetsreformen har ført til at det har blitt opprettet mange flere kurs rundt omkring i landet, og at ressursene dermed blir spredt litt for tynt.
Langt igjen til mål
– Dette gjør at det blir mindre vekt på de langsiktige perspektivene, sier han.
Direktør i Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen, Terje Mørland, er enig i at kvalitetsreformen har sine svakheter, men vil ikke si at den har slått feil.
– Vi kan ikke si om kvalitetsreformen har vært vellykket eller ikke, men vi er langt unna målene, sier Mørland. Han sier til NRK at han både tror og håper at det vil skje endringer for norsk høyere utdanning.
