Publisert 17. november 2011 kl. 10:13
Deler av norsk forskning får skarp kritikk i en omfattende internasjonale kartlegging av helsefag, medisin og biologi, på vegne av Norges forskningsråd.
Spesielt små miljøer innen sykepleieforskning og forskning innen psykologi får hard medfart, skriver Aftenposten.
Forklaringen til de svake resultatene er i stor grad et politisk skapt system for å spre forskningen mest mulig rundt i landet, mener ekspertgruppen. Den peker på for små forskningsmiljøer, at mange resultater er intetsigende, og at det finnes en irrasjonell forventning om at alle skal forske.
Overrasket komité
«Integreringen av de ulike forskningsdisiplinene er langt fra optimal», skriver utrederne og peker på at det norske forskningssystemet må bli mer fleksibelt.
«Tidligere evalueringer har også berørt disse problemene. Når man leser tidligere rapporter fra evalueringer, gjort av norsk forskning i 2000 og 2004, er det bemerkelsesverdig hvor mange av de tidligere påpekte svakhetene som fortsatt virker å utgjøre omfattende problemer i det norske forskningsmiljøet», står det i rapporten.
En lang rekke forskningsmiljøer er gransket, og konklusjonene spriker fra den beste til den dårligste karakteren. Flere forskningsmiljøer, spesielt de som er knyttet til universitetssykehus, får karakteren «utmerket», noe som plasserer dem i verdenstoppen. Andre får en karakter midt på treet, og et betydelig antall får karakteren «svak», skriver Aftenposten.
Stryk til sykepleieforskning
Blant de som kommer aller dårligst ut, er sykepleieforskningen. Ifølge ekspertene er den i Norge sterkt preget av det som beskrives som hovedproblemet, nemlig små forskningsmiljøer som har liten evne til å definere klare problemstillinger, som bruker til dels svake vitenskapelige metoder, og som produserer intetsigende og uoriginal forskning uten interesse for noen.
Det som gjør dette ekstra ille, ifølge forskningsgruppen, er en politisk skapt forventning om at de ansatte skal bruke disse dårlige forskningsresultatene i undervisningen av egne studenter.
I Forskningsrådet ser direktør for Divisjon for vitenskap Anders Hanneborg rapporten som et argument for en endret forskningspolitikk.
Føringer for forskningspolitikken
– Det er lagt ned et imponerende arbeid i å kartlegge dagens situasjon og gi konkrete anbefalinger for å styrke forskningen og om hvordan forskningen bør organiseres. Disse anbefalingene bør utvilsomt gi føringer for forskningspolitikken i årene som kommer, sier Hanneborg og trekker frem at evalueringskomiteen anbefaler at en større andel av offentlig finansiering av forskning bør være øremerket åpne arenaer.
I dag går 10-20 prosent av Forskningsrådets midler til åpen arena og forskerinitiert forskning. Det gir ikke forskernes kreativitet stort nok spillerom til å bli den motoren i norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning den kunne vært, skriver Forskningsrådet i sitt fremlegg av rapporten.
