Annonse
Annonse

Rafto-stiftelsen kritisk til norsk-kinesisk samarbeid

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 12. februar 2019

Norske universiteter bør ta tydeligere stilling til menneskerettighetsbrudd i Kina, mener leder Jostein Hole Kobbeltvedt i Rafto-stiftelsen.

– De siste årene har med all tydelighet vist at Kina har gått i en mer autoritær retning, sier daglig leder i menneskerettighetsorganisasjonen Rafto-stiftelsen, Jostein Hole Kobbeltvedt.

Det bør vekke bekymring ved landets universiteter, mener han.

– Det pågående angrepet på uigurene, som er ett av de mest omfattende og systematiske menneskerettighetsbruddene i verden, skjer samtidig som en samlet norsk universitetssektor trapper opp samarbeidet med kinesiske institusjoner. Da etterlyser vi at universitetene er tydelige på hvordan de skal ivareta den akademiske friheten, og viser at det ikke påvirker autonomien deres, sier Kobbeltvedt.

Rafto-stiftelsen og SAIH: Frykter forsiktige universiteter

I en reportasje har Forskerforum fortalt hvordan studenter blir forfulgt ved kinesiske universiteter. Cornell-universitetets School of Industrial and Labor relations har brutt samarbeidet med Renmin-universitetet i Beijing på grunn av dette.

I et innlegg skrevet sammen med SAIH-leder Beathe Øgård kritiserer Kobbeltvedt norske universiteters unnfallenhet i forbindelse med menneskerettighetsbruddene og forfølgelsen av studenter og akademikere i Kina.

Kobbeltvedt ønsker at de norske universitetene skal vurdere i hvilken grad de har solidaritet med og ansvar for forskere på andre institusjoner som blir utsatt for press eller blir sagt opp eller forfulgt av myndighetene.

– Vi sier ikke at vi ikke skal ha forskningssamarbeid med Kina, men vi har etterlyst og ikke i tilstrekkelig grad fått svar på hvordan norske akademiske institusjoner tenker når de inngår samarbeid med institusjoner som ikke er underlagt samme akademiske frihet som i Norge. Det er tydelige føringer på hva du kan forske på. Temaer som Tibet, uigurene og massakren på Den himmelske freds plass kan du ikke ta i. Hvordan forholder norske universiteter seg til det, spør Kobbeltvedt.

Han frykter at norske universiteter skal bli mer forsiktige i sin kritikk og omtale av Kina på grunn av det utstrakte samarbeidet.

– Ved å inngå samarbeid kan det ofte bli slik at man velger ikke å ta opp kritiske ting her hjemme også. Det har australsk UD pekt på – at akademisk frihet er under press i Australia, fordi det er så mye samarbeid at universitetssektoren er blitt mer forsiktig med å snakke åpent om menneskerettighetsbrudd, sier han.

UiB opprettholder Kina-samarbeid

Universitetet i Bergen har fortsatt sitt samarbeid med Renmin-universitetet etter reaksjonene fra ILR School høsten 2018. I januar uttalte UiB-rektor Dag Rune Olsen til Forskerforum at han ikke visste om saken ved Renmin og ikke kunne ta stilling til den.

– Har du tatt noen nye vurderinger i denne saken?

– Jeg er kjent med det som skrives i sakens anliggende. For å sikre at vi har nok kunnskap om det samarbeidet vi til en hver tid har med Kina, har vi etablert en kompetansegruppe.
Kompetansegruppen består av folk som har forsket på og i Kina, og skal kunne gi råd til universitetet og andre om samarbeid med Kina.

– Men hendelsene ved Renmin får ikke noen konsekvenser for samarbeidet deres?

– Nei. Vi forholder oss til våre egne erfaringer. Dersom vi opplever at våre akademiske grunnverdier ikke respekteres, opphører samarbeidet, sier Olsen og legger til:

– Så vet vi at andre har ulike erfaringer med fremstående kinesiske universiteter. Vi er bekymret over den typen utvikling som den saken representerer, men vi gjør ikke noe ut over at vi følger med på hvordan våre forskere og studenter opplever samarbeidet.

Dag Rune Olsen er urolig og konstruktiv

Olsen viser til at universitetet følger prinsippet om «constructive engagement».

– Vi er urolige, men spørsmålet er om vi kan bedre situasjonen ved å trekke oss ut eller ved å være til stede. I stedet for å holde oss unna sier vi at vi vil være en konstruktiv deltaker. Det er viktigere enn noen gang.

Samtidig som akademikere i Kina opplever innstramminger, rammes også vestlige forskere av begrensningene. Forskere som gjør seg upopulære, blir gjerne nektet innreise til Kina. Olsen mener at norske universiteter ikke kan begynne å boikotte kinesiske universiteter av den grunn.

– Vi har et solidaritetsansvar med akademia globalt. Det gjør at vi ønsker å samarbeide med forskere på institusjoner i verden hvor det ikke bare er enkelt. Å trekke seg ut gjør at man ikke kan bidra konstruktivt.

Les også: