Økt bruk av midlertidige ansettelser i 2015

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 11. desember 2015

Det har aldri vært lett å få fast jobb ved universiteter og høyskoler. Snart kommer to rapporter som kan føre til endringer.

-kt-bruk-av-midlertidige-ansettelser-i-2015


HØY MIDLERTIDIGHET: Mens 18,5 prosent av de vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler har midlertidige kontrakter, er andelen kun 7,8 prosent (2014) i arbeidslivet for øvrig.

Fakta
  • At 18,5 prosent av forskere og undervisere ved universiteter og høyskoler har midlertidige kontrakter betyr ikke at resten, 81,5 prosent, er fast ansatt.
  • Kun 56,6 prosent av de vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler har fast jobb. Det er en liten nedgang fra 10 år tilbake da andelen med fast jobb var 57,3 prosent.
  • Det som gjør at midlertidigheten egentlig er høyere enn det man offisielt regner med, er såkalte rekrutteringsstillinger: doktorgradskandidater og postdoktorer, som også har midlertidige kontrakter. Disse er utelatt fra statistikken fordi de er ønskete midlertidige stillinger. Hadde disse vært regnet med, ville den offisielle midlertidigheten i sektoren vært på over 43 prosent.

– Dette er skuffende tall. Det viser at de tiltak man har foretatt ikke er tilstrekkelige. Det er vel den triste konklusjonen på dette, sier leder av Forskerforbundet Petter Aaslestad.

Sjekk andelen midlertidig ansatte ved hver enkelt arbeidsplass lenger ned i artikkelen.

Etter noen år med nedgang, peker pilene igjen oppover for midlertidighetsstatistikken ved norske universiteter og høyskoler. Andelen ansatte forskere og undervisere uten fast kontrakt har økt fra 17,7 prosent til 18,5 prosent. Det kommer frem av tall som universitetene og høyskolene selv har rapportert inn til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD):

  • På topp troner universitetene med 21,3 prosent av årsverkene på midlertidige kontrakter, opp fra 19,8 i fjor.
  • De statlige høyskolene har en liten nedgang fra 13,9 prosent til 13,3 prosent, som er det laveste nivået de siste ti årene.
  • De vitenskapelige høyskolene har økt fra 18,3 prosent til 21 prosent. Det er det høyeste nivået de siste ti årene.

Ikke i mål

– Utslagene er i seg selv ikke så store, men de går feil vei. Det bidrar ikke akkurat til den gode julestemningen, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad.

– Hva vil dere gjøre for å bedre stemningen?

– Dette viser at vi ikke er i mål. Når det er sagt, har jeg ikke lyst til å begi meg ut for på mye spekulasjoner om hva vi vil gjøre akkurat nå.

LES OGSÅ: UiB verst på bruk av midlertidige kontrakter

–Begrenset hva vi kan gjøre

Haugstad viser til at det skal legges frem to rapporter 18. desember som berører midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren. Den ene er fra Kunnskapsdepartementets midlertidighetsutvalg, som ser på bruken av midlertidige kontrakter ved fire institusjoner: Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Hedmark, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Den andre rapporten kommer fra tjenestemannslovsutvalget som er nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som skal vurdere endringer i loven som regulerer arbeidsforhold for statsansatte. Haugstad håper de to rapportene vil kunne gi bedre forståelse av årsakene og nærmere svar på hva som kan gjøres.

– Men jeg har nok en mistanke om at det er begrenset hvor mye lenger ned vi kommer i midlertidighet med dagens virkemidler.

– Hvorfor?

– Mitt inntrykk er at universitets- og høyskoleledere jeg har snakket med har tatt oppdraget på alvor. Det store bildet er at det har vært en betydelig positiv utvikling. Nå tror jeg mange institusjoner nærmer seg en grense for hva de kan få til innenfor dagens rammebetingelser, sier Haugstad med henvisning til tjenestemannslovens regler.

Vil stramme inn loven

Loven regulerer ansettelsesforhold i staten og sikrer statsansatte sterkt stillingsvern. Det sterke stillingsvernet slår inn etter fire år, den såkalte fireårsregelen, som har ført til at mange vitenskapelig ansatte kun får jobb i inntil fire år. Deretter må de se seg om etter jobb et annet sted. Fast ansatte har også fortrinnsrett på andre faste stillinger de er kvalifisert for i staten, dersom de mister jobben på grunn av nedbemanning. Også dette oppleves som krevende for universitetene og høyskolene, mener Haugstad.

– Insentivene for å holde folk på midlertidige ansettelser, så lenge de kan gjøre det lovlig, er ganske sterke, sier han.

Også Forskerforbundet, som organiserer nærmere 11000 universitets- og høyskoleansatte, venter på tjenestemannslovutvalgets rapport 18. desember. Forbundet håper utvalget vil gå inn for å stramme inn insentivene – den vide adgangen til å ansette midlertidig i staten.

– Jeg går ut fra at utvalget også merker seg disse tallene og ser alvoret, sier Petter Aaslestad.

Ikke nok

Han mener regjeringens krav til institusjonene om å redusere bruken av midlertidige kontrakter ikke har vært nok.

– Dette er et tema under styringsdialogene med institusjonene. Det er et nytt virkemiddel som de vel har hatt forventninger til. Det er tydelig at dette ikke har vært nok. Ledigheten ar vært svakt på vei ned de siste par årene, så vi har vært optimistiske i noen tidligere runder. Hvis det viser seg at nedgangen ikke fortsetter, er det alvorlig.

Bjørn Haugstad understreker at regjeringen krever at institusjonene reduserer midlertidigheten. Selv om det kan bli endringer i lovverket i tiden fremover.

– Selv innenfor dagens regler vil Kunnskapsdepartementet fortsette å forvente at universitetene og høyskolene følger opp arbeidet med å holde midlertidigheten på et minimum eller få den ytterligere ned.

 

Sjekk andelen midlertidig ansatte ved hver enkelt arbeidsplass her: