- Kunnskap er løsningen

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 13. desember 2013

Erna Solberg slo et slag for forskning og kunnskap som løsning på velferdsutfordringene, da hun talte til Uniokonferansen.

Fakta
  • Født 1963 i Bergen, flyttet til Oslo i 1997. To voksne barn.
  • Cand. Jur. Fra Universitetet i Bergen, (1996).
  • Seniorrådgiver i Nærings- og handelsdepartementet (1997-2001).
  • Rådgiver/forhandlingsleder Norges Juristforbund (2001-2006).
  • Rådgiver i Akademikerne (2005).
  • Generalsekretær i Norsk Radiografforbund (2006-2008).
  • Generalsekretær i Det norske Maskinistforbund (2008-2014).

– Forskning er veldig viktig for velferdsnivået i Norge. Svært mye av det som er igjen av velferdsutfordringer i Norge, trenger vi mer kunnskap om for å løse, sier statsminister Erna Solberg til Forskerforum.

Hun talte fredag morgen til Uniokonferansen 2013, som samlet tillitsvalgte fra alle Unios medlemsforbund denne uken. Statsministeren var invitert til å tale om velferdsutfordringene Norge står overfor. Hun trakk frem tre hovedspørsmål: Hvordan fange opp flere av de som faller utenfor samfunnet, hvordan få flere i arbeid og hvordan velferdsnivået vi har i dag skal finansieres også i fremtiden.

Færre midlertidig ansatte

– Om vi skal styrke konkurransekraften til Norge, må vi prioritere mer penger til forskning og høyere utdanning, sa Erna Solberg i sin tale.

– Ta for eksempel medisinsk forskning: Der er det mye som er underforsket innen både psykisk og somatisk sykdom, som leder til at folk er utenfor arbeidslivet. Forskningen har også stor betydning for Norges konkurransekraft, og som grunnlag for å bidra til å finansiere velferden vår, utdyper hun overfor Forskerforum.

Solberg-regjeringen har varslet at de ønsker utvidet fleksibilitet i arbeidslivet, og større muligheter til midlertidige ansettelser enn i dag. Universitets- og høyskolesektoren har samtidig svært høy bruk av midlertidige kontrakter. Solberg understreker at økt fleksibilitet i ansettelsesform ikke vil gjelde i særlig grad for universitetene og høyskolene.

– Når vi snakker om fleksibilitet, tenker vi på Arbeidsmiljøloven, mens universitetene og høyskolene i offentlig sektor er regulert av Tjenestemannsloven. Spørsmålene om fleksibilitet berører ikke Tjenestemannsloven. Tvert imot ønsker vi å begrense bruken av midlertidige stillinger i det offentlige, sier Solberg.

Opptatt av basisbevilgningen

Hun legger samtidig til at det er en krevende oppgave sikre flere fast jobb i en sektor hvor mye av pengene som finansierer lønninger kommer fra konkurransearenaer.

– Det er vanskelig, for det er mye prosjektfinansiering i forskningssektoren. Men vi er også opptatt av basisbevilgningen, for å gi institusjonene et godt grunnlag. Vi har ikke alle svarene på dette.

– NHO foreslo nylig å flytte halvparten av forskningsbevilgningene fra grunnbevilgningen til en åpen konkurransearena. Er det noe dere vil vurdere?

– Vi har ikke tatt stilling til det forslaget.

– Velferdsnivå handler om bæreevne

I talen til Unios tillitsvalgte, la Solberg vekt på at velferdsnivået i Norge ikke skal senkes i fremtiden, men at finansieringen av velferdssystemet må sikres.

– Bidraget til statsbudsjettet fra pensjonsfondet, kommer til å nå toppen rundt 2030, for så å falle. Samtidig vil utgiftene stige. Vi må gjøre noe for å løfte produktiviteten, hvis ikke blir fremtidsvalgene våre mye som i land i Sør-Europa; vi må enten kutte velferden eller øke skattene. Fremtidsfinansieringen av velferdstjenestene er avhengig av at det norske samfunn dreies å bli mer kompetent, mer effektivt og smartere. Derfor satser vi på lærerne. Å bli smartere og mer produktive, dreier seg om kunnskap, sa statsministeren og la til:

– Noen prøver å dreie debatten mot at alternativet er å kutte velferdsnivået. Jeg mener det er bæreevnen vår som er debatten, ikke velferdsnivået vårt.