- Kutter forskning, ikke administrasjon

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 28. november 2014

Regjeringens effektiviseringskutt rammer forskning, mener forskningsinstituttene. - For komplisert å gjøre det på en annen måte, svarer Kunnskapsdepartementet.

--kutter-forskning--ikke-administrasjon


Når argumentet for kutt er knyttet til effektivisering av offentlig administrasjon, blir det feil å kutte forskningsbevilgningen, mener Lars Holden.

--kutter-forskning--ikke-administrasjon


– Det vil innebære for mye diskusjon og arbeid å finne frem til en god måte å gjøre det på, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

Fakta
  • En ekspertgruppe ledet av Torbjørn Hægeland la 7. januar fram en rapport om nytt finansieringssystem for UH-sektoren.
  • Gruppen anbefaler Ã¥ innføre tre–fire-Ã¥rige utviklingsavtaler mellom departementet og hver enkelt institusjon.
  • Avtalene skal sette kvalitative mÃ¥l for kvalitet, samspill med samfunns- og næringsliv og utvikling av institusjonens profil.
  • Avtalene skal knyttes opp mot fem prosent av grunnbevilgningen.
  • Høringsfrist er 9. februar.

– Basisbevilgningen til de samfunnsvitenskapelige instituttene er en ren forskningsbevilgning og har ingenting med effektivisering i offentlig sektor å gjøre, sier Lars Holden, leder av interesseorganisasjonen Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

Han reagerer på at regjeringens forslag til effektivisering av offentlig administrasjon rammer bevilgningen til institutter som ikke er en del av staten, i motsetning til universitetene og høyskolene. Etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene Venstre og Krf er regjeringens effektiviseringskutt økt fra 0,5 prosent til 0,6 prosent. For universitetene og høyskolenes del innebærer det en økning i kuttet fra 150 millioner til 180 millioner kroner, men også forskningsinstituttenes basisbevilgning påvirkes.

KD: Vil ikke gjøre unntak

26 samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter mottar basisbevilgning fra Kunnskapsdepartementet, som har valgt å fordele kuttet flatt.

– Jeg har stor forståelse for et effektiviseringskutt – andre land har det i større grad enn det vi innfører nå – men argumentasjonen er knyttet til effektiviseringen av offentlig administrasjon. Når det da rammer helt andre områder må man forsøke å målrette tiltaket bedre, sier Lars Holden.

Instituttene som får basisbevilgning er ikke å regne som del av offentlig administrasjon siden de ikke er eid av staten. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad avviser imidlertid innvendingen. Han mener det er for komplisert å finne bedre måter å innrette effektiviseringskuttet på.

– Vi mener at så lenge kuttet er så begrenset i omfang som det er, vil det innebære for mye diskusjon og arbeid å finne frem til en god måte å gjøre det på. Å gjøre unntaksordninger for noen vil også gjøre at andre vil ta en større byrde, sier Haugstad til Forskerforum.

Basis øker likevel

Holden sier han forstår Haugstad, men oppfordrer regjeringen til å finne andre måter å innrette kuttet på i fremtidige budsjetter.

– Haugstads argument er at dette er småpenger og at de ikke klarer å gjøre det helt rettferdig. Jeg har en forståelse for det argumentet, men det er likevel legitimt for oss å si at de må treffe bedre om de skal fortsette med denne ordningen over flere år. Politikken treffer ikke helt etter formålet.

Selv om regjeringen påfører de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene et effektiviseringskutt, øker bevilgningene til instituttsektoren. Totalt foreslo regjeringen en økning i basisbevilgning til instituttsektoren på 29 millioner kroner. Etter forliket kuttes imidlertid basisbevilgningen til de teknisk industrielle forskningsinstituttene med ti millioner i forhold til regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

– Basisbevilgningen har alltid vært vår høyeste prioritet, i år sammen med Stim-EU. Vi var veldig glad for at basisbevilgningen ble økt med 29 millioner kroner. Nå er den økningen bare 19. Samtidig er vi glad for at Copernicus-programmet har kommet inn igjen. Det er et stort jordforskningsprogram hvor Norge har vært med i flere år. Regjeringen ønsket ikke å videreføre deltakelse, men i budsjettforliket ble partiene enig om at Norge fortsatt skal være med. Det er veldig viktig for mange