Låser forskningsbudsjett til klimastrategi
LUKK

Låser forskningsbudsjett til klimastrategi

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 16. april 2015 kl. 08:26

Venstres landsmøte vedtok å kreve 1 milliard ekstra til forskning i 2016. Hake: Hele økningen skal øremerkes grønne tiltak.

l-ser-forskningsbudsjett-til-klimastrategi


– Høyre tror på den frie forskning, at de som jobber med forskning hver dag er de som er best på å finne de gode løsningene, sier Henrik Asheim til Venstres forslag.

l-ser-forskningsbudsjett-til-klimastrategi


– Venstre er ikke mot den forskningen som skjer på olje og gass. Du kan ha stor nytte av forskning på andre ting enn det det i utgangspunktet er knyttet til, sier Iselin Nybø.

Fakta
<

«Skal målet om én prosent offentlig finansiert forskning nås, er det behov for å øke forskningsbevilgningene med om lag 1 mrd. kroner i 2016. Venstre mener at hele denne økningen bør øremerkes i en [forsknings- og utviklings]strategi for omstilling til lavutslippssamfunnet og utvikling av framtidens grønne næringer.»

Det skriver partiet venstre i dokumentet Venstres vei til grønn vekst, som ble vedtatt på Venstres landsmøte 10.-12. april.

Får kritikk fra Høyre

Under punktet «En nasjonal FoU-strategi for lavutslippssamfunnet og fremtidens grønne næringer» fremhever Venstre betydningen av forskningsinnsats for å nå klimamålene. Men at partiet ønsker at forskningsveksten for 2016 skal bindes til grønne tiltak, vekker reaksjoner.

– Det er en løsning jeg er kritisk til, sier stortingsrepresentant for Høyre, Henrik Asheim.

Han sitter i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité (Kuf). Asheim mener det blir feil å låse budsjettveksten til ett formål, siden det også vil innebære at de frie forskningsmidlene ikke får noen budsjettøkning.

– Vi har lagt frem og vedtatt til en langtidsplan for forskning hvor vi forplikter oss til å øke forskningsmidlene til vi når én prosent av BNP. Noe av bakgrunnen til at vi vil øke forskningsmidlene, er at vi tror på den frie forskning; at de som jobber med forskning hver dag er de som er best på å finne de gode løsningene. Høyre vil ikke nødvendigvis øremerke til et bestemt formål, sier Asheim.

– Ikke bare klimaforskning

Der mener han Venstre bommer på et viktig prinsipp om forskningsmiljøenes frihet til selv å vurdere hva som er viktig å forske på.

– For regjeringens og Høyres del handler det om at vi tror på at de som jobber med forskning skal ha en frihet til å bruke midlene på de måter som de finner best. Vi politikere kan ha noen mål om å finne utfordringer vi vil løse med forskning, men vi skal være veldig forsiktig med å bestemme detaljerte løsninger. Jeg tror på å øke bevilgningene, men at den frie forskningen må fungere som den gjør i dag.

Jeg ser ikke for meg at vi ikke skal øke Fripro-midlene.

Venstres stortingsrepresentant og første nestleder i Kuf-komiteen, Iselin Nybø, avviser at Venstre med dette dokumentet stiller seg mot fri forskning.

– Dette betyr at Venstre mener at økningen på FoU til neste år i sin helhet skal konsentreres om forskning og næring som bidrar til grønn vekst, og ikke økninger i forskning på fossil energi eller tilsvarende, forklarer Nybø, og utdyper videre:

– Det betyr ikke at økningen kun skal gå til fornybar- og klimaforskning, men forskning som ikke bidrar til å forverre miljøtilstanden i Norge, slik som eksempelvis helseforskning, digitalisering, bioenergi, grunnforskning og selvfølgelig de mer miljørettede forskningsprogrammene.

Vil ikke ramme fri forskning

– Så det betyr at økningen i 2016 skal gå til alt annet enn forsking på olje og gass?

– Ja, eller man skal bruke den økningen på å satse på ting vi skal leve av i fremtiden, utenom olje og gass, sier Nybø.

– Men fastslår ikke Venstre med dette at fri forskning ikke skal få noen økning i 2016, fordi det potensielt kan gå til forskning som ikke er miljø- og klimavennlig?

– Nei, jeg opplever det ikke sånn. Jeg oppfatter ikke at det er en begrensning, men mer en vilje til å bruke det momentumet vi har nå til å omstille oss til noe annet enn olje og gass. Dette betyr ikke at vi er imot fri forskning, og ikke at vi ikke skal bruke penger på det vi bruker penger på i dag, men det er et ønske om å bruke et mulighetsrom for å satse på grønn vekst.

– Men samtidig må dette innebære at man ofrer en økning i fri forskning, for eksempel Forskningsrådets program for fri prosjektstøtte?

– Jeg skjønner at du tenker at her skal vi begrense forskningen. I det dokumentet står det ingenting om innretning av pengene. Vi har ikke gått inn i detaljene om hvordan det vil se ut. Venstre har alltid satset på forskning og utdanning. Jeg ser ikke for meg at vi ikke skal øke Fripro-midlene. Vi får heller diskutere hvordan vi skal innrette det når vi nærmer oss budsjettene. Det viktigste for oss er at vi får en økning i forskning. Det er også det vi har satset på i tidligere år, sier Nybø.

– Forskerne må få ro

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre har tidligere omtalt Venstre som en sterk støttespiller i arbeidet med økte forskningsbudsjetter. Partikollega Henrik Asheim advarer likevel Venstre mot å gå for detaljert til verks.

– Sektoren ønsker en forutsigbarhet og tydelighet på hvilke rammer som skal være i fremtiden. Forskerne som skal bruke midlene må få en forutsigbarhet og ro, og så må midlene finne veien til de forskningsprosjektene som er best. Det er ikke nødvendigvis vi politikere som vet best. Vi skal bevilge pengene, men ikke styre pengene.