Lærerutdanning: «Utdanningsfaglig kompetanse er langt mer enn å ha en doktorgrad»
LUKK
Annonse
Annonse

Lærerutdanning: «Utdanningsfaglig kompetanse er langt mer enn å ha en doktorgrad»

Av Kristin Ran Choi Hinna, leder av Forskerforbundets forening for lærerutdanning

Publisert 15. mars 2022

Vi får et stadig større antall søkere som ikke kjenner den norske skolen de skal utdanne studentene til, skriver Kristin Ran Choi Hinna.

Enhver regjering har tanker om høyere utdanning. Og det gjenkjennes i Hurdalsplattformen, der et av flere punkt er at regjeringa ville legge fram ei stortingsmelding om profesjonsutdanningene.

Som leder av Forskerforbundets forening for lærerutdanning (FFL) er jeg opptatt av hvordan lærerutdanningene vil bli ivaretatt og omtalt i den kommende stortingsmeldingen. Noen av punktene fra Hurdalsplattformen er kvittert ut, og i januar ble det absolutte krav om 4 i matematikk fjernet (§ 4-7 i forskrift om opptak til høgare utdanning).

Annonse

Krav til kompetanse

Forskerforbundets politikk for lærerutdanning og lærerutdannere påpeker viktigheten av at utdanningene skal være forankret i praksisnær og forskningsbasert kunnskap. Kravet i studietilsynsforskriften § 2-3 pkt. 4b er at 50 prosent av fagmiljøet tilknyttet studiet skal bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst ti prosent med toppkompetanse for å kunne gi en masterutdanning (MA). De fleste lærerutdanningene er nå blitt MA. Det betyr at fagmiljøene i lærerutdanningene har en kompetanse til å kunne gi studenter forskningsbasert kunnskap.

Studietilsynsforskriften § 2-3 pkt. 2 sier at fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. Hva utdanningsfaglig kompetanse er, blir ikke beskrevet. Men med et stor press på å oppfylle § 2-3 pkt. 4b blir det lett det tellbare som blir overordnet ved tilsetninger. Utdanningsfaglig kompetanse er langt mer enn å ha en doktorgrad innenfor et av skolens fag eller ha vært elev i norsk skole.

Kjenner ikke norsk skole

For lærerutdanningene er det en utfordring å tilsette rett kompetanse fordi det er mange som ønsker de samme kandidatene. Universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) opplever at markedet nærmest er støvsugd for søkere som har norsk/skandinavisk erfaring. Som instituttledere på Høgskolen på Vestlandet (HVL) er det en utfordring ved utlysning på faste stillinger på første- og toppnivå. Vi får et stadig større antall søkere som ikke kjenner den norske skolen de skal utdanne studentene til. Det er heller ingen garanti for at norske søkere har relevant utdanningsfaglig kompetanse. 1. sept. 2019 ble forskriften om opprykk og ansettelse i faste vitenskapelige stillinger endret ved at kravene til utdanningsfaglig kompetanse ble skjerpet. UH-sektoren har tatt på alvor utdanningsfaglig kompetanse, men det er varierende i omfang og innhold. I den nye stortingsmeldingen må det komme tydelig frem hva det er / kan være, og hvordan UH-sektoren kan jobbe målrettet for at alle lærerutdannere har relevant utdanningsfaglig kompetanse. Det må være like viktig å oppfylle dette kravet som studietilsynsforskriften § 2-3 pkt. 4b.

Stort behov for veiledere

Alvoret i forskriften må fra regjeringens side være forpliktende. Det må kommer friske midler slik at kompetansekravet i kollegiet kan oppfylle studietilsynsforskriften. Når GLU har gått fra BA-utdanning til MA, er det et stort behov for veiledere som har fagdidaktikk og utdanningsfaglig kompetanse. MA-faget kan være et undervisningsfag, profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk. Studenter som velger undervisningsfag som masterfag, kan velge å fordype seg i fagdidaktikk eller begynneropplæring. Det er viktig at veiledere kan veilede på norsk og har utdanningsfaglig kompetanse. Det vil styrke kvaliteten i utdanningen, og utdanningen vil gjøre studentene bedre rustet til lærergjerningen de skal inn i.

Forskerforbundets politikkdokument for lærerutdanning og lærerutdannere har som mål at lærerutdanningene skal ruste framtidige lærere for en yrkesutøvelse som blant annet krever høy utforskende praksis. Å tilby studentene en praksisnær og forskningsbasert kunnskap er langt mer enn å gi studenter praksisperioder og nyere forskningsartikler. Studenter som tar MA-utdanning, skal ha kompetanse til å drive FoU-arbeid i skolen. Denne kunnskapen skal de tilegne seg i den integrerte MA-utdanningen.

I hver sin silo

Studiebarometeret viser en svak positiv endring fra 2018 (2,9) til 2021 (3,1) (1: ikke enig – 5: helt enig) på studenters erfaring med FoU-arbeid. Forskningsbasert kunnskap kan ikke isoleres til de to siste årene og med små drypp i en profesjonstrapp. Gjennom ordningen ReKomp (regional kompetansehevning i skolen) skal faglærere i lærerutdanningen og skoleeiere fremme skoleutvikling i et FoU-fellesskap. Det kan synes som om lærerutdanningene og ReKomp har havnet i hver sin silo. Det fulle potensialet for bedre kvalitet i ReKomp og lærerutdanningene synes ikke å ha blitt realisert. Synergien vil kunne gi en verdi i utdanningen og styrke forholdet mellom faglærere, skoleeiere og studenter.

Studentene må myndiggjøres

En MA skal være krevende. Det har skjedd en liten endring i lærerstudenters tidsbruk på studiet. Studiebarometeret 2021 viser at GLU-studentene fra 2018 til 2021 har hatt en økning i egenstudier på én time i uken. Dette er studenter som er i siste år av det første studentkullet som begynte på MA i GLU. Studentene skal ta ansvar for egen læring og myndiggjøres. Da må studentene involveres fra dag én i egen utdanning. Det må oppmuntres og legges til rette for at studentene inkluderes i forsknings- og utviklingsarbeid – herunder kunstnerisk utviklingsarbeid – som foreleseren jobber med. Det vil synliggjøre viktigheten av forskerkompetansen studentene skal tilegne seg.

Stramme rammer

Vi har i dag fire nasjonale rammeplaner for lærerutdanningene: GLU 1–7 og 5–10, lektorutdanningen 8–13 og LUPE. GLU har vært rammeplanstyrt på en helt annen måte enn for eksempel lektorutdanningen ved universitetene. En konsekvens er graden av internasjonalisering på de ulike utdanningene. Stramme rammer gjør at det er mindre rom for fleksibilitet, lokale tilpasninger, innovasjon og nyskapning. Målet må være en overordnet rammeplan som kan stå seg over tid, og som tar inn over seg hvilke ferdigheter må man ha for det 21. århundret. World Economic Forum fra 2016 har rangert ti punkter der avansert problemløsning er på topp. Avansert problemløsning favner kunnskap, nyskapning og innovasjon.

Fysisk og digital undervisning

Etter snart to år med digital undervisning har faglærerne fortsatt et stykke igjen før de kan bruke de digitale verktøyene på en hensiktsmessig måte for å styrke studentenes profesjonsutdanning. Det vil komme en ny hverdag der studenter forventer et «ja takk, begge deler», fysisk undervisning i samhandling med digital undervisning. Professor Arild Raaheim mener universiteter og høgskoler har famlet når det gjelder å ta i bruk digitalteknologi under pandemien (Khrono, 2.2.22). Jeg er blitt fortalt at studenter har hatt ordinær forelesning i det digitale rommet. Det er for meg ikke digital undervisning. Det er å flytte undervisning fra fysisk til digital plattform. Faglærer må være villig til å tenke nytt når det gjelder undervisning, arbeidskrav og evaluering. Det må synliggjøres at digital/fleksibel undervisning har noen kvaliteter som bare finnes her. Den fysiske undervisningen må ta studentaktive læringsformer på alvor. Flere universitet og høyskoler har opprettet flotte læringslabber. Man må være villig til å ta dette inn i den fysiske undervisningen og stole på at studenter kan tilegne seg mer av pensumlitteraturen som egenaktivitet.

Les også: