Av Siri Lindstad
Publisert 1. september 2015 kl. 09:50
– Høgskolene på Gjøvik og Lillehammer er på en måte levende organismer som eksisterer utenfor lokaldemokratiets rom, sier Torvild Sveen. Han er Senterpartipolitiker og varaordfører i Gjøvik kommune.
Vi har ringt ham for å høre hva han tenker om høyskolenes plass i valgkampen som nå er i gang.
Les også: Akademikere i Rogaland etterlyser lokalpolitikerne i utviklingen av universitetet.
– I kommunestyret er det begrenset hva slags kapasitet eller innvirkning vi har på utviklingen av høyskolen. Kanskje kunne vi vært mer delaktige i fusjonsprosessen som har vært det siste året. Men samtidig opplever vi jo at Høgskolen i Gjøvik allerede for flere år siden tok en del strategiske grep. Takket være disse får de nå full oppslutning fra oss om de mulighetene de ser i å fusjonere med NTNU. Hadde vi som lokalpolitikere derimot sett at dette var en fusjon som medførte at avdelinger, ansatte eller studieplasser ble flyttet til Trondheim, hadde situasjonen vært en annen. Men det hadde nok ikke høyskolen uansett gått inn på.
Kommunal satsing
I Oppland har man de siste årene hatt mange diskusjoner om framtiden for fylkets to høyskoler. Lenge var man i prosess med Høgskolen i Hedmark om et eget Innlandsuniversitet, men planene strandet i 2012.
I fjor begynte man så å snakke om et eget Opplandsuniversitet. 15 kommuner, Eidsiva energi samt Oppland fylkeskommune signerte under på papirene for et kompetansefond som ville gi 50 millioner kroner til de to høgskolene i Oppland. Pengene skulle knytte høyskolene på Lillehammer og Gjøvik tettere sammen og bidra til økt forskning ut fra regionale behov.
Nord-Aurdal var den eneste valdreskommunen som ble med på dette.
– Vi så verdien av å samle krefter i fylket for å stå mer stødig. Nord-Aurdal har bare en liten andel i dette fondet, men jeg opplever at vi har fått mer innflytelse enn hva bidraget vårt egentlig skulle tilsi. Nå er vi med og bevilger viktige midler til forskning, sier ordfører Inger Torun Klosbøle (Ap).
Men at fusjonsdebatten skal bli en del av valgkampen, tror ikke ordføreren.
– Nei, her i Nord-Aurdal vil det nok først og fremst handle om kommunereformen.
Redd for finansieringen
Fylkesvaraordføreren i Oppland, Ivar Odnes fra Senterpartiet, hadde imidlertid gjerne sett at diskusjonen fikk en sentral rolle.
– Fylkeskommunen har jo sagt at utdanning er vårt viktigste kompetansefortrinn i konkurransen med andre regioner.
Odnes er opptatt av at de sentrale finansieringsordningene fortsatt støtter opp om begge institusjonene.
– Jeg er redd for at man begynner å kutte i bevilgningene til de små institusjonene og prioriterer de store. Men det skal nok noe til for å engasjere velgerne våre i dette. Folk føler vel at dette er mer et nasjonalt anliggende.
Enn så lenge blir Høgskolen i Lillehammer stående alene.
– Det blir ingen stor valgkampsak av dette, nei, sier ordfører i Lillehammer, Espen Granberg Johnsen (Ap).
– Da HiL fattet vedtak om å fortsette videre alene, sluttet et enstemmig formannskap seg til det, på tvers av alle partier. Det kommer nok nye fusjonstanker senere, og ja, høyskolen har en viktig regional betydning. Men den skal få utvikle seg uten at kommunestyret har sterke meninger om veien videre.
