Møter ny finanskrise
LUKK

Forskning i næringslivet:

Møter ny finanskrise

Av Andreas Høy Knudsen

Publisert 28. november 2011 kl. 15:02

Nullvekst i det offentlige forskningsbudsjettet de siste to årene skremmer norsk industri fra å investere i forskning.

m-ter-ny-finanskrise


Etterspørselen etter forskningsmidler til næringslivet er langt større enn tilbudet, forteller Astrid B. Brenna i Forskningsrådet. (Foto: Forskningsrådet)

Fakta
<

 

Veksten i norsk økonomi siden 2009 har ennå ikke brakt FoU-innsatsen i bedriftene opp på samme nivå som før finanskrisen i 2008. Fra 2008 til 2010 forsvant nesten 700 FoU-årsverk i næringslivet.

– Vi kunne ha støttet langt flere prosjekter enn vi har midler til å gjøre i dag, sier Astrid B. Brenna, programkoordinator for Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Forskningsrådet. BIA støtter FoU-prosjekter som næringslivet selv tar initiativ til og samarbeider med forskningsmiljøene om.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå dekker næringslivet det aller meste av sine FoU-utgifter selv. De fire prosentene som staten dekker, er til gjengjeld vanskelig tilgjengelige. En stor portefølje av forskningsprosjekter blir dermed ikke utløst.

Frykter ny finanskrise

I november lanserte Forskningsrådet den hittil største BIA-potten på 450 millioner kroner, som utlyses over fire år. Mens regjeringen bidro til BIA med 75 millioner ekstra fra tiltakspakken under finanskrisen i 2009, trakk man tilbake midlene i 2010. 2011-utlysningen bygger på interne omprioriteringer i Forskningsrådet – ikke på ekstramidler fra regjeringen.

– Forskningsrådet har kommet med en rekordstor utlysning av BIA-midler, men køen er allerede veldig lang, sier Sindre Finnes, fagsjef for FoU i den NHO-tilsluttede interesseorganisasjonen Norsk Industri. Finnes sier at den eksportrettede industrien som ikke produserer for olje- og gassnæringen, nå er alvorlig bekymret for regjeringens manglende satsing på forskning og utvikling som kan gjøre norske bedrifter konkurransedyktige.

NHO deler bekymringen til Norsk Industri og sier at staten bruker jevnt over for lite ressurser på FoU som kunne skapt vekst og konkurranseevne i norsk næringsliv.

– Behovet for ekstraordinære tiltak slik de vi så under finanskrisen i 2008, kan aktualisere seg på nytt, sier Tore Li, forskningsansvarlig i NHO.

Verst for bio-områdene

Selskaper som utvikler medisiner og bioteknologi, er kanskje mest utsatt for sviktende offentlig drahjelp når markedssituasjonen forverres slik som nå. Ifølge Legemiddelindustriforeningen (LMI) har forskningsområdene bioteknologi og biomedisin mistet enhver evne til å tiltrekke seg privat kapital etter finanskrisen, fordi offentlig risikokapital har sviktet.

– Vi har blomstrende fagmiljøer på idésiden (les: universiteter og helseforetak), men samtidig står en hel generasjon av tidligfaseselskaper i fare for å dø på grunn av akutt mangel på offentlige virkemidler. Såkornfondene er gått tomme, og de private investorene som skulle fylle opp, har i stedet gått til mer solide aksjer som er billige nå, sier Tom Pike, rådgiver for LMI og styremedlem i en rekke biomedisinske selskaper.

Vi er veldig skuffet og kan ikke se noen god argumentasjon i statsbudsjettet for å holde tilbake.

Rammer instituttsektoren

I statsbudsjettet for 2012 går de nominelle bevilgningene til næringsrettet forskning ned. Dette faller de frittstående forskningsinstituttene tungt for brystet. Selv om instituttene har basisfinansiering fra staten som utgjør mindre enn ti prosent av inntjeningen, er oppdragsgiverne avhengige av offentlig støtte for å realisere prosjekter.

– Vi er veldig skuffet og kan ikke se noen god argumentasjon i statsbudsjettet for å holde tilbake, sier kommunikasjonsdirektør Petter Haugan i Sintef, som er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern.

Inntektsfall fra Norge

I forbindelse med finanskrisen i 2008 opplevde Sintef en klar nedgang i FoU-investeringer fra norsk næringsliv – en nedgang som har vedvart. I 2007 utgjorde oppdrag fra norsk industri og næringsliv 45 prosent av Sintefs bruttoomsetning, mens andelen i 2010 var 36 prosent.

– Dette er alvorlig – ikke først og fremst for Sintef – men fordi det er viktig for næringslivet å investere i forskning og innovasjon, sier Haugan, som understreker at inntektsbortfallet er blitt kompensert, blant annet gjennom EU-prosjekter. Sintef frykter at en ny økonomisk nedgang internasjonalt ytterligere vil svekke næringslivets evne til å investere i forskning.

– I slike tider er det særlig viktig at myndighetene kompenserer, slik at de kan ta en større andel av kostnadene til næringsrettet forskning, sier Haugan. Nærings- og handelsdepartementet har ikke besvart Forskerforums spørsmål om saken.