Av Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen
Publisert 16. april 2018 kl. 14:19
Offentlig sektor har – med rette – fått krass kritikk for høy andel ansatte i midlertidige stillinger. Universitet og høyskoler står for store deler av denne midlertidigheten.
De politiske signalene er krystallklare. I tildelingsbrevet, som er oppdragsdokumentet, fra Kunnskapsdepartementet til universitet og høyskoler pålegges institusjonene å redusere midlertidigheten. Dette gjentas og understrekes i etatsstyringsmøtet mellom Kunnskapsdepartementet som eier og de enkelte institusjonene. Ved Universitetet i Bergen (UiB) har styret gjennom vedtak pålagt ledelsen å sette i verk tiltak for å redusere midlertidigheten. Styret har samtidig bedt om å holdes fortløpende orientert om utviklingen.
«For et par år siden gikk rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) Dag Rune Olsen ut og lovte bedring. Universitetet skulle begynne å ansette folk fast selv om de var ansatt på prosjektmidler. Det lovet jo godt», sier redaktør Aksel Kjær Vidnes i Forskerforum nr. 3/2018. «Men siden da har andelen midlertidig ansatte forskere og undervisere ved UiB steget fra 25,2 til 25,9 prosent […]», fortsetter han.
De politiske styringssignalene er ikke til å misforstå, og våre egne ambisjoner er tydelige. Likevel lykkes vi tilsynelatende ikke.
For UiB sin del er bildet noe mer sammensatt. Vi har et uttalt mål om økt ekstern forskningsfinansiering. Økte inntekter er ikke et mål i seg selv, men setter oss i stand til å forfølge flere av de ideene våre forskere har. Denne ambisjonen må vi imidlertid greie å innfri uten at også antallet midlertidig ansatte økes. I vår sektor har man i for stor grad sett bort fra at hovedregelen er fast ansettelse, og snarere lagt til grunn at ansatte som finansieres over eksterne, tidsbegrensede midler, skal gis midlertidig ansettelse. Derfor har økt ekstern finansiert forskning også ledet til mer midlertidighet. Det paradoksale er at midlertidighet på langt nær er fraværende i instituttsektoren, hvor man i stor grad lever av nettopp tidsbegrensede, eksterne forskningsmidler.
Ved UiB har vi slått fast at fast ansettelse skal være hovedregelen, også ved eksternt finansierte prosjekter. Forskerstillinger knyttet til midlertidig, eksternfinansiert virksomhet med mer enn to års varighet lyses nå i all hovedsak ut som faste stillinger. Det gjøres ingen unntak fra hovedregelen for administrativt tilsatte. I tillegg har vi satt i gang et arbeid for å tilby forskerne i midlertidige stillinger fast ansettelse. Fra 2016 til 2017 fikk 20 midlertidige forskere tilbud om fast stilling. Arbeidet med å få midlertidig ansatte over i faste stillinger har likevel tatt lengre tid enn ønskelig.
Tiltakene iverksatt ved UiB har utvilsomt redusert midlertidige tilsetninger knyttet til eksternfinansiert forskningsprosjekter. I 2017 overtok UiB Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB). Ved KHiB var de vitenskapelige ansatte i all hovedsak tilsatt i åremålsstillinger i henhold Universitets- og høgskole lovens bestemmelse om undervisningsstillinger med vekt på utøvende kunstnerisk kompetanse (§ 6-4). Dette er stillinger som inngår i midlertidighetsstatistikken, og som mer enn utligner de tiltakene som universitetsledelsen har iverksatt knyttet til eksternfinansiert forskning.
UiB har de siste årene arbeidet med tiltak for å redusere bruken av midlertidige stillinger, særlig knyttet til ekstern forskningsfinansiering. Tallene viser at vi er på rett vei, men også at stegene er kortere og takten lavere enn jeg skulle like. Jeg er imidlertid trygg på at tiltakene som er iverksatt, gir resultater.
