Mastersyke er feilstilt diagnose
Annonse
Annonse

Mastersyke er feilstilt diagnose

Av Nina Waaler, prorektor for utdanning, OsloMet – storbyuniversitetet

Publisert 5. mars 2018

I stedet for stadig å sykmelde mastergraden, bør vi heller bruke tiden på å forebygge gale utdanningsvalg og sikre at masterutdanningene svarer på arbeidslivets behov, skriver Nina Waaler ved Oslo Met.

Nina Waaler ved Oslo Met mener det ikke er mastersyke blant deres studenter. Foto: OsloMet

På denne tiden av året er det mange som grubler på hvilken utdanning de skal velge. Hva passer med mine interesser og evner? Hva gir best sjanser for en spennende jobb? Og bør jeg forlenge min bachelorgrad med en master?

Like sikkert som at søknadsfristen til høyere utdanning er 15. april, er at den årlige debatten om mastersyken kommer i forkant. Problemet er at diagnosen mastersyke er feilstilt. Den viser til at det er for mange som tar for lang utdanning – at masteren er blitt det nye fagbrevet. Men stemmer det? OECD-rapporten «Education at a glance» viser at Norge ligger bak land vi ellers liker å sammenligne oss med når det gjelder befolkningens utdanningsnivå.

Min kollega Arild Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet har fremhevet at det økte kvalitetsfokuset i samfunnet fører til økte kompetansekrav til arbeidsstyrken. Behovet for kunnskap er størst innenfor teknologi, helse, omsorg og utdanning.

Vi finner ikke mye mastersyke når vi ser på hvordan det går med våre uteksaminerte studenter.

De fleste av våre masterutdanninger ved OsloMet er spesialiseringer for yrker innenfor nettopp disse områdene. Vi finner ikke mye mastersyke når vi ser på hvordan det går med våre uteksaminerte studenter.

I en undersøkelse fra 2016 blant våre masterkandidater, meldte tre av fire at de var i fast stilling på undersøkelsestidspunktet. I gjennomsnitt hadde de måttet vente 3,5 måned på tilbud om relevant jobb. 95 prosent rapporterte at masterutdanningen er relevant for arbeidsoppgavene de har. Fire av fem sa de trolig ville valgt samme utdanning på ny.

Dersom symptomet er at for mange kandidater ikke får relevant jobb med mastergrad, er det ikke dermed sagt at diagnosen er mastersyke.

Selvsagt er ikke mastergrad løsningen for alle. Alle masterutdanninger er ikke og skal heller ikke være profesjonsspesialiseringer. Men dersom symptomet er at for mange kandidater ikke får relevant jobb med mastergrad, er det ikke dermed sagt at diagnosen er mastersyke. Ei heller at den beste behandlingen er å sykmelde mastergraden.

Vi bør heller se på hvilken type utdanning studenten har tatt. Er det noe hun eller han kunne valgt annerledes? Selv om det er viktig å følge hjertet i valg av utdanning, må også hodet være med. Her spiller gode karriereveiledere i videregående skole en viktig rolle, og disse ønsker vi å styrke samarbeidet med.

Vi må også se på hvordan masterprogrammene er lagt opp. Hvordan kan vi sikre at utdanningene er mest mulig relevante for arbeidslivet? Én viktig nøkkel er å utvikle og videreutvikle masterprogrammene i tett kontakt med arbeidslivet.

Gjennom praksis og masteroppgaver i samarbeid med arbeidslivet får arbeidsgiverne erfaring med hva masterutdannede kan tilby av ferdigheter og kompetanse. Studentene på sin side får forsmak på hva arbeidslivet trenger og kan tilby dem.

Økt utdanningsnivå i befolkningen er ikke et tegn på sviktende helse, det er tvert imot et sunnhetstegn.

  • Les mer: