Mener UiO ydmyker midlertidig ansatte forskere
Annonse
Annonse

Mener UiO ydmyker midlertidig ansatte forskere

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 24. februar 2016

Fagforeningsrepresentant i harnisk over universitetets behandling av de ansatte.

mener-uio-ydmyker-midlertidig-ansatte-forskere


– I praksis er de ansatt på universitet, men når midlene tar slutt står de på bar bakke, sier Kristian Mollestad til Universitas.

Fakta

Å være utlending er ingen fordel

  • Rapport om karriereløp og barrierer for innvandrarar i norsk akademia, bestilt av Kif-komiteen i 2014 som eit første steg på vegen mot betre kunnskap om situasjonen for etniske minoritetar ved norske utdannings- og forskingsinstitusjonar.
  • Andelen utlendingar i norsk høgare utdanning og forsking har auka frå 14 prosent i 2001 til 22 prosent i 2009. Auken er spesielt sterk på stipendiat- og postdoktornivå.
  • Det kan likevel vere vanskelegare for innvandrarar å oppnå fast stilling og gjere karriere i norsk høgare utdanning og forsking. Manglande norskkunnskapar, manglande nettverk, manglande kulturelle referansar og lukka rekrutteringsprosessar blir nemnt som moglege forklaringar.
 

– Mange forskere tar kampen mot UiO svært tungt. Måten de blir behandlet på er ydmykende, sier Kristian Mollestad til Universitas. Han er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo (UiO).

På bar bakke

Annonse

Mollestad er kritisk til universitetets bruk av midlertidig ansettelser når midlene til å finansiere stillingene kommer fra eksterne kilder.

– Midlertidige forskere på eksterne midler er tilnærmet rettsløse. De har ingen rettigheter, sier Mollestad til Universitas.

Han mener universitetet misbruker ordningen med at eksternt finansierte har færre rettigheter enn internt finansierte.

– Forskere som er ansatt på eksterne midler blir brukt til både undervisning og veiledning. I praksis er de ansatt på universitet, men når midlene tar slutt står de på bar bakke, sier han.

Respektløst

Mollestad viser til dommen i Borgarting lagmannsrett som nylig slo fast at UiO ikke hadde rett til å si opp en langvarig midlertidig ansatt forsker. Retten ga forskeren medhold i at han var oppsagt på uriktig grunnlag. Retten begrunner dommen blant annet med at stillingen ble forlenget etter at de eksterne prosjektpengene var slutt. Det innebar at stillingen ikke lenger var å regne som eksternt finansiert, men internt finansiert. Mannen fikk medhold i at han hadde fortrinnsrett på førsteamanuensisstilling og erstatning for måten han var behandlet på av universitetet.

Mollestad reagerer også kraftig på holdningen universitetet utviste under rettssaken. Som Forskerforum har omtalt tidligere uttalte viserektor Knut Fægri at «det er som å sette noen fra Obos-ligaen på elitelaget bare fordi de har spilt lenge» å gi en forsker fortrinnsrett til førsteamanuensisstilling.

– Det er dyktige forskere med masse erfaring det er snakk om. At UiO uttaler seg på denne måten vitner om en total mangel på respekt for deres arbeid, sier Mollestad.

Saken får også oppmerksomhet i Dagens næringsliv der kommentator Eva Grinde mener at det har utviklet seg en lemfeldig kultur i akademia med «uoversiktlige arbeidsforhold for forskere som går dels på interne, dels på eksterne midler og som utfører både midlertidige og permanente oppgaver.»

Grinde skriver videre: «Dermed ender de opp som et parallelt B-lag inntil Forskerforbundet en dag med loven i hånd krever fast ansettelse. Dette er ikke særlig gjennomtenkt rekrutteringspolitikk.»

UiO: Ikke rettsløse

Prorektor Ragnhild Hennum ved UiO sier til Universitas at hun har forståelse for at forskerne opplever oppsigelser som belastende, men forsikrer om at universitetet følger reglene for midlertidig ansatte.

– De midlertidige forskerne er ikke rettsløse. Oppsigelsene avsluttes oftest i forbindelse med at finansieringen utløper, sier Hennum

Hun legger til at de fleste forskerne som er midlertidig ansatte er dyktige i jobben sin, men at de ikke alltid når opp i den harde konkurransen om de faste stillingene.