Nær halvparten vurderer jobbskifte
LUKK

Nær halvparten vurderer jobbskifte

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 14. februar 2014 kl. 10:09

Andelen administrativt ansatte som vil bytte jobb er unormalt høy i akademia. - Denne gruppen skiller seg ut, sier arbeidslivsforsker.

n-r-halvparten-vurderer-jobbskifte


– Denne gruppen skiller seg ut ved at andelen som ser for seg å bytte jobb er såpass høy, sier forskningsleder Cathrine Egeland.

n-r-halvparten-vurderer-jobbskifte


– At personer med høy utdanning har forventning om karriereutvikling er naturlig, sier universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.

n-r-halvparten-vurderer-jobbskifte


– Vi etterlyser en nasjonal strategi fra regjeringen for å sikre konkurransedyktig lønn, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

Fakta
<

Det er særlig blant ansatte under 50 år at mange innen tekniske og administrative stillinger vurderer å slutte. Ca. 45 prosent av de mellom 30 og 49 år sier at de vurderer å skifte arbeid eller at de allerede aktivt søker seg bort. Det viser en undersøkelse Forskerforbundet har gjennomført blant sine medlemmer.

Forskerforum omtalte undersøkelsen første gang i januar. Nå er undersøkelsen publisert i sin helhet på Forskerforbundets nettside.

Skiller seg ut

Ifølge forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet Catrhrine Egeland er andelen som vurderer jobbskifte blant de teknisk-administrativt ansatte, høyere enn i arbeidslivet for øvrig. I den årlige undersøkelsen Arbeidslivsbarometeret, som beskriver tilstanden og utviklingen i norsk arbeidsliv, har Afi spurt om respondentene regner det for sannsynlig eller usannsynlig at hun eller han kommer til å være i den samme jobben om fem år.

– Svarene vi har fått på dette gir et ganske annet bilde av norsk arbeidsliv generelt enn det dere har fått fra deres medlemmer i gruppen teknisk-administrativt personale, forteller Egeland.

– Av de mellom 30 og 44 år er det bare drøye 20 prosent som mener at det er «svært usannsynlig» eller «ganske usannsynlig» at de kommer til å være i samme jobb om fem år, og av de mellom 45 og 59 år er det bare drøye 13 prosent som sier det samme. Så gruppen dere har fokusert på her skiller seg altså ut ved at andelen som ser for seg at de kommer til å bytte jobb er såpass høy, utdyper Egeland.

Søker lønn og karrieremuligheter

Undersøkelsen viser samtidig at de fleste oppgir å være fornøyd med jobben sin, og trives med arbeidsoppgavene. Til tross for dette er det en høy andel som vurderer jobbskifte. Totalt i alle aldersgrupper blant de 1600 respondentene, vurderer en av tre å skifte jobb.

Undersøkelsen tyder på at de viktigste grunnene til å skifte jobb er lønn og karrieremuligheter, men også ønske om miljøskifte og nye utfordringer deles av nesten halvparten av respondentene. 20 prosent oppgir også at arbeidsmiljøet er en grunn til å søke seg bort, og 30 prosent finner ikke arbeidsoppgavene tilfredsstillende nok.

Egeland tror én mulig årsak til misnøye kan være at kvalifikasjonene og ambisjonene ikke alltid samsvarer med arbeidsoppgavene.

– På helt anekdotisk grunnlag antar jeg at mange som sitter i en administrativ stilling, for eksempel på universitetet, egentlig har en mastergrad i noe helt annet enn noe administrasjonsfaglig. Og at de det gjelder ofte ser for seg at administrasjonsjobben er noe midlertidig, noe de gjør for å ha en inntekt i påvente av for eksempel et doktorgradsstipend eller en annen stilling som innholdsmessig samsvarer med utdanningen deres, sier Egeland.

Undersøkelen bekrefter samtidig at dette er en gruppe med svært høyt utdanningsnivå. 64 prosent har utdanning på master- eller hovedfagsnivå og 12 prosent har doktorgrad.

– Naturlig

Universitetet i Oslo havner ganske midt på treet i undersøkelsen. Blant respondentene ved universitetet, ser 65 prosent for seg å bli i jobben i uoverskuelig fremtid, mens 35 prosent vurderer jobbskifte. Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe syns det er å forvente at så høyt utdannede har karriereambisjoner.

– Teknisk-administrativt ansatte har et høyt utdanningsnivå og utgjør dermed en viktig kompetanse. At personer med høy utdanning har forventning om karriereutvikling er naturlig. I noen tilfeller vil et slikt karriereutviklingsbehov føre til at de finner seg nytt arbeid som er mer i tråd med deres utdanning og gir bedre lønns- og opprykksmuligheter, sier hun.

Bjørneboe er heller ikke overrasket over at ansatte i aldersgruppen 30-49 år vurderer jobbskifte.

– Det er personer i denne aldersgruppen som oftest skifter jobb, for eksempel grunnet ønske om nye oppgaver og miljøskifte. På den annen side er UiO opptatt av at våre ansatte skal ha gode karrieremuligheter her på UiO. Dette fremgår også av vår personalpolitiske plattform.

– Gir denne undersøkelsen grunnlag for særlig oppmerksomhet rundt arbeidsforhold og arbeidsmiljø for denne ansattgruppen?

– UiO er opptatt av å gi våre teknisk-administrativt ansatte gode arbeidsforhold og karrieremuligheter og vil ha fokus på dette i fremtiden også.

Etterlyser strategi

Forskerforbundet mener på sin side at funnene i undersøkelsen bør føre til at institusjonene, så vel som regjeringen, legger gode strategier for å ivareta denne gruppen.

Forskerforbundet organiserer over 18 000 ansatte innen kunnskapssektoren. Rundt 4100 medlemmer er innenfor tekniske og administrative yrker, hovedsakelig i universitets- og høyskolesektoren.

– Uten teknisk- og administrativt ansatte stopper både forskning og undervisning opp. Dette er viktige kunnskapsarbeidere vi ikke klarer oss uten, som utfører vitale oppgaver i organiseringen av alt fra forskningsprosjekter og studieprogrammer til formidling og eksamen. Dette viser behovet for en god strategi for å rekruttere og beholde ansatte i universitets- og høyskolesektoren, sier leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad.

– Dette er et ansvar som hviler på ledelsen ved hver enkelt institusjon, men vi etterlyser også en nasjonal strategi fra regjeringen for å sikre konkurransedyktig lønn og arbeidsbetingelser i sektoren, sier Aaslestad.