– Nå er det opp til arbeidsgiver å komme med et anstendig tilbud. Hvis ikke er streik alltid en mulighet.
LUKK

– Nå er det opp til arbeidsgiver å komme med et anstendig tilbud. Hvis ikke er streik alltid en mulighet.

Av Lina Christensen

Publisert 30. april 2021 kl. 20:25

Torsdag ble det brudd i lønnsforhandlingene i staten. – Uakseptabelt å gå ned i lønn, sier forhandlingsleder for Unio stat, Guro Elisabeth Lind.

– Tilbudet som staten ga ville betydd at våre medlemmer i realiteten måtte gå ned i lønn. Det er uakseptabelt. Unios krav inn i dette oppgjøret har vært klar reallønnsvekst for våre utdanningsgrupper, sier Guro Elisabeth Lind, forhandlingsleder for Unio stat.

Torsdag 29. april ble det brudd i lønnsforhandlingene mellom staten og Unio stat, LO stat og YS stat. Fredag morgen brøt også Akademikerne forhandlingene med staten. Forhandlingene fortsetter derfor hos Riksmekleren 25. mai med frist 26. mai ved midnatt. Lykkes ikke meklingen der, blir det streik.

Det er også brudd i kommunal sektor.

Årsaken er at staten og LO, YS og Unio ikke kunne bli enige om den økonomiske rammen. Statens tilbud var en lønnsvekst på linje med frontfaget, altså avtalen mellom LO og NHO, som landet på 2,7 prosent. Både Unio og LO krevde reallønnsvekst, som ville krevd minst 2,8 prosent.

– Grunnen til at vi krever reallønnsvekst er historikken fra i fjor

– Hva legger dere i klar reallønnsvekst? Er det godt nok med 2,8 prosent lønnsvekst eller forhandler dere om mer?

– Tilbudet må som et minimum ligge på det som er forventet prisvekst, og den er på 2,8 prosent, sier Lind.

Hun viser til fjorårets krav fra industribedriftene i privat sektor om gjensidig moderasjon. Det var imidlertid kun offentlig sektor som hadde holdt seg innenfor kravet om 1,7 prosent lønnsvekst.

– Grunnen til at vi krever reallønnsvekst er historikken fra i fjor. Da holdt statlig sektor seg lojalt innenfor rammen til frontfagene, mens privat sektor tok ut mer. Industrien landet på en lønnsvekst på 2,2 prosent, mens staten landet på en lønnsvekst på 1,8 prosent. Det vil si en differanse på nesten en halv milliard kroner, som de statsansatte gikk glipp av sammenlignet med industriansatte.

– Utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må lønne seg

Lind mener at statens lønnspolitikk gjør viktige yrkesgrupper, som staten er avhengig av, mindre attraktive. 

– Utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må lønne seg. Offentlig sektor henger allerede langt etter privat sektor. Den ensidige moderasjonen i fjor førte til at forskjellen økte. Et godt lønnsnivå og en god lønnsutvikling for ansatte med universitets- og høyskoleutdanning i staten, bidrar til å beholde og rekruttere kompetente arbeidstakere, men også til å styrke kvalitet og omdømme, og ikke minst til at staten når sine mål. 

Hun legger til:

– Og så får vi tilbud om reallønnsnedgang. Det er ikke aktuelt. Det er uakseptabelt.

– Hvor langt er dere villig til å strekke dere? Hvor stor er streikeviljen?

– Vi håper å finne en løsning. Nå er det opp til arbeidsgiver å komme med et anstendig tilbud. Hvis ikke er streik alltid en mulighet.

– Har dere andre krav i tillegg til reallønnsvekst?

– Dette er hovedkravet i år.

Tips oss!

Burde vi skrive mer om dette? Kontakt meg på lina.christensen@forskerforum.no eller telefon 970 97 251.

Les også: