Nå starter arbeidet med en tillitsreform i offentlig sektor. Men hva skal den inneholde?
LUKK

Nå starter arbeidet med en tillitsreform i offentlig sektor. Men hva skal den inneholde?

Av Jørgen Svarstad

Publisert 17. januar 2022

Tirsdag skal partene i arbeidslivet komme med sine innspill til den kommende tillitsreformen. Unio-leder Ragnhild Lied vil ha mindre rapportering og detaljstyring.

«En av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor», står det i Hurdalsreformen.

Den skal gi «tilliten og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i offentlig sektor», heter det videre. Et av målene er å «styrke trepartssamarbeidet og rettighetene ansatte har til å bli involvert i alle viktige prosesser.»

Annonse

Men hvordan reformen egentlig skal se ut, er fortsatt ganske i det blå. Det ønsker regjeringen nå innspill til. Tirsdag holder kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) et digitalt møte med partene i arbeidslivet om nettopp dette.

«Tiltakene som skal utgjøre tillitsreformen, er ikke fastlagt ennå. Innholdet skal skapes av oss alle. Derfor trenger vi også forslag og idéer fra blant annet dere», skriver statsminister Jonas Gahr Støre og Bjørn Arild Gram i invitasjonen til møtet.

Så hva kan en tillitsreform bety for forskere? I Forskerforums reportasje om temaet i høst, foreslo forskere og politikere vi intervjuet blant annet mindre rapportering, mindre vektlegging av tellekantene, mindre detaljert mål- og resultatstyring og bedre grunnfinansiering.

Unio: For mange mål og for mye detaljstyring

I innspillsmøtet blir Forskerforbundet representert av hovedsammenslutningen Unio. I forkant av møtet har partene levert skriftlige innspill til tillitsreformen.

Ragnhild Lied. Foto: Unio

–  Vi mener en klar forutsetning for reformen er at statlig nivå endrer det sentrale styringssystemet fra mange og detaljerte styringsparamentre til noen få, overordende, skriver Unio-leder Ragnhild Lied i sitt innspill.

Unio har nesten 400 000 medlemmer og har blant annet fagforeningene Politiets Fellesforbund, Norsk Sykepleierforbund, Forskerforbundet og Utdanningsforbundet under sin paraply.

Lied advarer imidlertid mot å inkludere «alt» i tillitsreformen. Da kan den kan bli vag, utydelig og føre til mindre tillit, mener hun.

Lied og Unio setter opp noen prinsipper hun mener er viktig for arbeidet med reformen:  

Partssamarbeidet må være bærebjelken i reformen: Partssamarbeidet må være reelt på alle nivåer, mener Unio. Det må være bærebjelken i reformen. Lied peker på at mange tillitsvalgte opplever at de ikke har reel innflytelse på avgjørelser med stor betydning for arbeidsvilkårene. En forklaring på dette er at lederne har for dårlige kunnskaper om regler og avtaler om medbestemmelse, mener hun. Derfor er det viktig at ledelse på alle nivåer får nødvendig kunnskap om dette.

Mer faglig autonomi: Unio erkjenner at offentlig sektor må ha mål å styre mot, og at det må være kontroll med at lover og regler blir fulgt opp.

– Men reformen må erstatte detaljert aktivitetsstyring med mer overordnet mål- og resultatkrav, står det i Unios innspill.

– Etter mange år med økende rapporteringskrav fra ulike hold, er summen av mål, delmål og styringsparametere blitt for stor. Samtidig har årlige kutt gjennom ABE-reformen ført til stor belastning på ansatte, og vi ser at dette har ført til mindre tillit hos både ansatte og tillitsvalgte.

Hvis tilliten blant de ansatte i det offentlig skal bli bedre, må det skje endringer på alle nivå, fastslår Unio.

–  Vi trenger en gjennomgang av det sentrale styringssystemet, slik at vi får mindre detaljstyring, og slik at styringen blir bedre tilpasset de ulike sektorene, skriver Unio-lederen.

Og videre:

–  Vi må finne en bedre balanse mellolm krav til rapportering og kontroll på den ene siden, og tillit til kompetansen og det faglige skjønnet til profesjonene på den andre siden.  

Alle ansatte må få delta i prosessen: Med utgangspunkt i noen felles overordnede prinsipper, kan tiltakene i tillitsreformen være ulike. Det viktigste er at alle ansatte får delta i prosessen og gi innspill til arbeidet, mener Unio.

De mener det er for tidlig å finne enkeltløsninger nå. Først må en grunnleggende diskusjon skape rammene for resten av prosessen.

Akademikerne: «Hva er effekten av rapporteringskrav og kontrolltiltak?»

Akademikerne, som består av blant annet Samfunnsviterne, Norges Juristforbund, Tekna og Legeforeningen, har også mange medlemmer som er forskere.

I sitt innspill skriver konstituert leder Lise Lyngsnes Randeberg at man bør starte med en situasjonsbeskrivelse og stille noen spørsmål. For eksempel: «Hva er effekten av rapporteringskrav og kontrolltiltak?» Og «hva fungerer, og hva fungerer ikke?».

De som vet hvor skoen trykker, må involveres i arbeidet, skriver de. «Tillitsvalgte må inn i prosessene på et tidlig tidspunkt og inkluderes hele veien.»

 Lise Lyngsnes Randeberg. Foto: NTNU
Lise Lyngsnes Randeberg. Foto: NTNU

Akademikerne mener at det må gjøres konkrete endringer i rammebetingelsene og styringssystemene for tjenestene.

«Endring i budsjettering (flerårige), styringsmål (færre bindende og detaljerte mål) og tilsynspraksis kan være aktuelle styringssystemer å vurdere», heter det i uttalelsen.

Akademikerne-lederen avslutter:

«Det er viktig at initiativ og ønsker om å forbedre tjenestene ikke blir møtt med kontroll og liten aksept for å feile. Slik kan det oppleves i offentlig sektor i dag. Det er en hemsko for innovasjon og utvikling.»

I tilllegg til Unio og Akademikerne, har også LO, Fagforbundet, KS og Spekter kommer med innspill. Du kan lese alle innspillene her.

Les også: