Når alt skal måles
LUKK

Når alt skal måles

Av Aasne Jordheim

Publisert 12. mai 2016 kl. 14:28

Kvalitet er ingen enkel sak. Det kan det bli en leseverdig artikkelsamling ut av.

omslag Kvalitetsforståelser

Fakta
<

Kulturrådet dro høsten 2014 i gang forskningsprogrammet Kunst, kultur og kvalitet. Programmets ambisjon er å «bidra til en bevisstgjøring av hvordan kvalitet blir forstått og forvaltet» på de fleste områder av kulturfeltet. Etter å ha lest denne samlingen av artikler som markerer inngangen til programmet, er jeg i hvert fall blitt bevisst på at det er en frustrerende oppgave å skulle bedrive tenkning omkring kvalitet. Det er det flere grunner til, og den minst frustrerende er at kvalitet er nå så mangt, og at det er utallige måter å nærme seg temaet på. Den mest frustrerende grunnen er at sterke krefter er i god gang med å tynne ut alt mangfoldet fra begrepet.

«Det er ikke rom for noe uforståelig eller overveldende innenfor et system som ‘engster seg for publikumstallene’».

Kvalitet er «et aspekt ved gjenstanden som trer frem i kraft av en målestokk», skriver Eliassen innledningsvis. Ulike tider, ulike sjangre, ulike ståsted opererer alle med forskjellige målestokker. Anne Danielsen viser at ett kriterium kan gjelde for én musikksjanger, men ikke for en annen. Tore Vagn Lid viser at når en dramaform endres, kan en målestokk plutselig ikke være gyldig mer. Og Bernhard Ellefsen viser at to litteraturkritikere godt kan vurdere en bok svært forskjellig, fordi de vurderer den ut fra forskjellige perspektiv. At forskjellige perspektiv finnes, er vel nærmest utgangspunktet for bibliotekaren, ifølge Knut Oterholm. Å bedrive kvalitet er for bibliotekaren å kunne tilby noe som leseren mener er godt. Alle disse bidragsyterne viser til poenget som presiseres både i baksidetekst og innledningskapittel, nemlig at bokas forehavende ikke er å undersøke hva kvalitet er, men isteden å vise hvordan begrepet «kvalitet» fungerer i ulike kontekster. Også Brita Brenna gjør det når hun ser på praksisen i museene, der «deltakelse» er blitt selve kriteriet for kvalitet, men hun er noe mer nølende overfor det hun ser. Hva fører et slikt kriterium til, og kommer det ikke egentlig fra et måle- og veiesystem som er rettet mot konkurranse og administrasjon?

Jo, hele kunst- og kulturfeltet blir utsatt når kvalitetsbegrepet i dag er overtatt av en management-tenkemåte: Alle prosesser som involverer penger, må kvalitetssikres. Som regel vil det si å opprette systemer som standardiserer, skaper oversikter og tilgjengelige kategorier. Faglig skjønn faller ikke like lett inn under dette, her opereres det med helt andre kvalitetsforståelser, der blant annet dialogen er et viktig redskap. Er det slike knuter forskningsprogrammet skal forsøke å løse? I så fall er det bare å henge seg på utbruddet til Stian Grøgaard, som i sin tekst går tett på byråkrati-tankegangen og viser at den gjør alt snakk om kvalitet til et spørsmål om relevans, og ikke for eksempel noe overskridende. Det er ikke rom for noe uforståelig eller overveldende innenfor et system som «engster seg for publikumstallene». Det artige er at denne teksten er en kvalitetstekst. Alle bidragene i samlingen er gode, idet de viser frem et sakskompleks på en klar og ryddig måte, og særlig er oversikten som Linnéa Lindsköld gir over den svenske litteraturpolitikken, oppklarende. Men Grøgaards tekst er virkelig god. Den har agens, eller virkekraft, for å si det med Odd-Are Berkaaks forklaring av kvalitet her. Jeg blir glad av den. Teksten er besk, barsk og i mine øyne befriende. Den er også poetisk, ved at poengene spyttes ut i korte setninger. Men viktigst er at den har en personlig og fri stil. Slik viser den motstand også gjennom formen. Den postulerer, gjennom en fagsjargongfri faglighet, en individets frihet overfor systemet, og viser således et svar på frustrasjonen.

Det løper en motsetning gjennom hele boka – hva er det vi egentlig snakker om når vi snakker om kvalitet, kan den motsetningen formuleres som. Eliassen og et par andre understreker at kvalitet er et begrep, og dermed noe som gjennom skiftende tider og scener fylles med ulikt innhold. Grøgaard og et par andre hevder at kvalitet er en erfaring. Dermed viser det også til et eksistensielt anliggende, noe Frederik Thygstrup påpeker i sin tekst, og vi kan si at kvalitet treffer (eventuelt ikke treffer) mennesket der det er. Kanskje tanken om kvalitet som erfaring kan være mer motstandsdyktig overfor et styringssystem enn tanken om kvalitet som begrep? I hvert fall gjøres det ikke rede for denne motsetningen, men det er kanskje en ide til neste runde. Kvalitetsforståelser er innledende runde, den som inviterer til diskusjon. Og det har de sannelig gjort, for det er mye å diskutere her, også mye å sammenfatte, vil jeg si – det kommer viktige poeng fra alle bidragene. Så da er vel boka av god kvalitet da? Ja, det er den. Selv om det ennå er arbeid som gjenstår.