Publisert 11. desember 2017 kl. 00:44
Eirik Nagel Aldrin (34) merker at han stikker seg ut. Det er fortsatt en del på kullet hans han ikke kan navnene til, men alle kan hans. De første to ukene på helsesøsterutdanningen ved Høgskolen Diakonova, ble det fremhevet i hver eneste forelesning at «det er hyggelig å ha en mann her», forteller Aldrin.
– Til slutt måtte jeg si: Det er fint, nå har jeg fått det med meg, forteller han.
På kullet hans går det 86 kvinner. Han er eneste mann.
Aldrin, som har vært på landslaget i kickboksing, har jobbet mye med barn og ungdom blant annet gjennom idretten og da han var ansatt på barneskole. Da han begynte på sykepleierstudiet, ville han først bli redningsmann eller noe innen akuttmedisin. Men han savnet å jobbe med barn.
– Jeg skulle egentlig jobbe med noe «tøft». Men det er tøft å jobbe med unger, sier han.
I lokalene til skolehelsetjenesten på Kuben videregående skole, der han har praksis, legger han kondomer i skålen og brosjyrer på bordet. Det har ikke vært vanskelig å få jobb. Uten å sende en eneste søknad, har han fått åtte jobbtilbud.
Mange kommer til helsesøster for å få prevensjon. Her viser helsesøster Eirik Nagel Aldrin frem mappen med prevensjonsmidler. Foto: Jørgen Svarstad
Her er det nesten ikke menn
Noen utdanninger har nesten ikke menn. Studier som dyrepleier, tannpleier og ernæring har for eksempel over 90 prosent kvinner. Samtidig er kvinner i ferd med å ta over prestisjestudier som medisin, jus og psykologi. Her ser du oversikten over de mest kvinnedominerte utdanningene i Norge:
For helsesøsterutdanningen, som er en videreutdanning for sykepleiere, er det ekstremt. Ifølge databasen DBH i høst bare fire i av totalt 387 helsesøsterstudenter i Norge menn denne høsten. Det tilsvarer én prosent. Sykepleierforbundet har bare syv mannlige helsesøstre blant sine medlemmer. Her ser du fordelingen:
– Ikke alt du vil snakke med moren din om
Aldrin synes det definitivt trengs mannlige helsesøstre. Han tror ikke det er alt en 14-15 år gammel gutt er bekvem med å snakke med en kvinne om.
– En helsesøster jeg møtte for mange år siden sa at en helsesøster skal være trygg som en morsfigur. Men det er ikke alt du har lyst til å snakke med moren din om, sier han.
Hvorfor er det nesten ikke mannlige helsesøstre? Fra før av er det få menn som blir sykepleiere. Mennene søker seg gjerne til psykiatri og akuttmedisin, eller blir ledere.
– Jeg tror man tenker at det er et yrke der det ikke kan jobbe menn. Når jeg møter folk i sosiale sammenhenger, sier de: «Jobber det menn der? Kult.» Og det er ikke så mange som vet at det er en sykepleierfaglig bakgrunn, sier Aldrin.
En mannlig søster
Og det er ikke til å stikke under en stol tittelen «helsesøster» ikke er spesielt inkluderende for menn.
– Når jeg sier til en klasse at jeg heter Eirik og er helsesøster, ser alle litt rart på meg og humrer, forteller Aldrin.
Han sier til elevene at de, innenfor rimelighetens grenser, kan kalle ham hva de vil. For eksempel «helsebror».
– Jeg bærer tittelen helsesøster med stolthet og er stolt av å være en del av helsesøster-fellesskapet. Men jeg ser helt klart at tittelen er moden for utskiftning. Den er jo litt konservativ, og man får inntrykk av at man må være kvinne for å jobbe som helsesøster, sier han.
Les også: Likestillingsombudet: På tide å bytte ut tittelen «helsesøster»
Eirik Nagel Aldrin legger kondomer i skålen og brosjyrer på bordet.
37 studieprogram uten menn
Kvinner har vært i flertall i høyere utdanning siden 1980-tallet. Seks av ti uteksaminerte studenter er kvinner. Men kvinner og menn velger ulikt. Ifølge rapporten «Kjønnssegregering i høyere utdanning» fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO), må 40 prosent av de kvinnelige studentene i høyre utdanning må bytte studieretning for at det skal bli en kjønnsjevn fordeling. Slik har det vært siden 1989.
Forskerforum har sett på kjønnssammensetningen ved alle studieprogrammer ved alle norske universiteter og høyskoler. Vi fant at over 37 studieprogrammer, som hadde over 20 studenter, ikke hadde en eneste mann. Tilsvarende var det bare fire slike studieprogram uten kvinner. Dette gjelder også videreutdanninger. Her er et utvalg:
Som Forskerforum har skrevet, blir det med den nye likestillingsloven som trer i kraft fra nyttår, lov å kvotere inn menn på kvinnedominerte studier. Hittil har det faktisk bare vært lov å kvotere inn kvinner. Men helsesøsterutdanningen har vært et unntak. Fordi dette er en utdanning knyttet til omsorg for barn, har det vært lov med «moderat kvotering av menn».
Les også: Vil la menn gå foran i køen på prestisjestudier
Bestevenn med sjefen
Selv kom Aldrin inn på helsesøsterutdanningen uten tilleggspoeng. Det er han glad for. Høyskolen hans favoriserer kun menn når de har like mange poeng som en kvinnelig konkurrent.
– Jeg tror ikke det ville blitt brukt mot meg. Men som sykepleier har jeg møtt holdninger som at «det er klart at du, som er mann, får bedre lønn, fri den helgen og er bestevenn med sjefen», sier Aldrin, som understreker at han ikke har møtt slike holdninger som helsesøster.
Men kvotering har ikke akkurat snudd opp ned på kjønnssammensetningen. Høgskolen i Oslo og Akershus gir hele fem tilleggspoeng til menn som vil bli helsesøstre. Det tilsvarer et hopp på en halv karakter.
– I årets opptak har det resultert i to tilbud til menn og begge har takket ja, opplyser rektor Curt Rice.
NTNU hadde for noen år siden en egen kvote for menn som ville bli helsesøstre.
– Da kom det faktisk inn en mann. Han jobber i Trondheim kommune, forteller fagansvarlig Vibeke Olufsen.
I fjor innførte også Universitetet i Stavanger en egen mannskvote på 10 prosent. Da fikk to menn tilbud. Én takket ja.
– Før kvoteringen, var erfaringen at de mannlige søkerne ikke nådde opp når det gjelder konkurransepoeng, forteller studiekoordinator Marit Alstveit.
–En kjønnsdiskriminerende tittel
På Høgskolen i Oslo og Akershus er det nå 59 kvinnelige helsesøsterstudenter. Kullet har én mann. Det er Daniel Kendrick (31). Han tror tittelen «helsesøster» må ta sin del av skylden.
– Det er jo en kjønnsdiskriminerende tittel. Det ligger litt i det at det er et yrke som tilhører damer, og spiller på hvem som skal utføre hvilke oppgaver, sier han.
Vi treffer Daniel Kendrick rett før han skal levere inn masteroppgaven sin. Her sitter han og skriver sammen med Monica Schioldborg, som han samarbeider med oppgaven om.
Selv hadde ikke Kendrick noe problem med yrkestittelen.
– Men jeg merker at veldig mange andre, både kolleger, barn, ungdom og foreldre, stusser. Jeg bruker mye tid på å forklare hva en helsesøster er, og at menn også kan bli det, sier han.
Sykepleierforbundet (NSF) vil gjerne ha flere mannlige helsesøstre.
– Det er en fordel med god kjønnsbalanse i alle yrker, spesielt i yrker som er i nær kontakt med mennesker. Samtidig sier gutter som er spurt om dette at det viktigste er at de de møter, for eksempel på helsestasjon for ungdom, har faglig kunnskap om det gutter kommer for, sier Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder Landsgruppen av helsesøstre i NSF.
Les også: Kjønnskvotering av pensum får lektor til å se rødt
Kendrick forrteller at de på helsestasjonen for ungdom bydel i Gamle Oslo, der han jobber ved siden av studiene , undersøkte hvor mange gutter som besøkte dem. I september var det bare 5 gutter av 68 besøkende.
– Mange gutter synes nok ikke det er noe kult å snakke med en dame om typiske gutteproblemer, sier han.
Han tror det ville hjulpet å få en kjønnsnøytral yrkestittel og at det kom flere menn inn i yrket.
Har diskutert navnet siden 1960-tallet
Sykepleierforbundet (NSF) har ikke har kartlagt skikkelig hvorfor så få menn vil bli helsesøstre.
– Noen sier tittelen er til hinder. Jeg tror mange menn ikke vet nok om yrket til å se at det kan passe perfekt for dem, sier Kristin Sofie Waldum-Grevbo,
Hun opplyser at NSF i høst startet et utredningsarbeid for å vurdere om tittelen bør endres.
– Tittelen har vært oppe til diskusjon helt siden 1960-tallet. Ikke bare for å tilpasses menn, men for at tittelen skal være mer beskrivende, og fordi «søster» ikke lenger er forbundet med sykepleier, opplyser hun.
Daniel Kendrick ble helsesøster fordi han ville jobbe med å forebygge sykdom. Personlig har han ikke noe problemer med å bære tittelen «helsesøster», men han synes den burde byttes ut.
Kvinner velger yrker med lavere status
Kristinn Hegna er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved UiO. Hun var med å skrive den nevnte rapporten om kjønnssegregering i høyere utdanning. Når Forskerforum ringer, ligger hun på sykehuset med brukket bein. Hun forteller at det er mange mannlige sykepleiere og kvinnelige kirurger der. Likevel tok hun seg selv i å si «sykesøster». Og hun har hørt sykepleiere si at«han har ikke gått visitten ennå» når kirurgen er en kvinne. Å være sykepleier er fortsatt veldig feminint kodet, sier hun.
Hvorfor er det noen studier som har så ekstremt få menn? Hegna påpeker for det første at kvinner har en tendens til å søke seg til yrker som har lavere status og lønn enn menn. Derfor kan statusheving bidra jevnere kjønnsfordeling.
– En tannpleier er ikke det samme som en tannlege. Ulike utdanninger gir ulik status, bedre karrieremuligheter eller mer selvbestemmelse. Derfor handler utdanningsvalg også om hvor man ser seg selv i hierarkiet, i yrkesrollen og i karrierer. Disse aspektene legger trolig kvinner og menn vekt på i ulik grad, og det gjør det samtidig langt mer attraktivt for kvinner å velge mannsdominerte yrker enn omvendt, sier hun.
For noen utdanninger kan det handle om at yrket regnes som feminint.
– De må gis en ny status eller yrkesidentitet. Det er for eksempel ikke nok å være omsorgsfull som sykepleier. Den faglige, tekniske og medisinske kompetansen er også veldig viktig. Ved å tydeliggjøre dette, kan en tiltrekke seg andre søkere, sier Hegna.
På andre utdanninger bidrar til høye karakterkravene til kvinnedominansen. Jenter får som kjent jevnt over litt bedre karakterer på skolen enn gutter.
Men hva skal til for å få flere mannlige helsesøstre?
– Hadde det vært en mulighet for at det ikke skulle hete «helsesøster», kanskje? Er ikke det et utrolig opplagt sted å begynne? spør Hegna.
Les også:
