Publisert 27. februar 2023 kl. 09:18
Nasjonalbiblioteket må spare inn mer enn 20 millioner kroner og reduserer eller tar bort en rekke tjenester. Årsaken er at bevilgningene på statsbudsjettet for 2023 ikke på langt nær dekker faktisk økning i kostnader.
− Vi kommer til å få de største kuttene Nasjonalbiblioteket har hatt i moderne tid, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.
Resultatet blir redusert tilbud til publikum, stans i mottak av private samlinger og arkiver og ingen innkjøp av norsk materiale fra utlandet.
Det blir lengre ventetid på utlån, kortere åpningstider og færre utstillinger.
100 000 bøker skal tas ut av ordningen Nettbiblioteket, som gir alle i Norge gratis tilgang til norske bøker som er utgitt før 2000. Dette for å spare inn på utbetalinger til vederlagsorganisasjonen Kopinor.
Nasjonalbiblioteket må også reduser tempoet i digitalisering av arkivmateriale. Det vil gå ut over hele arkiv-, bibliotek- og museumssektoren (ABM-sektoren).
I 2021 digitaliserte Nasjonalbiblioteket 39 000 bøker og nesten 900 000 fotografier. Det gjør dem tilgjengelige for alle. Digitalisering er også viktig for å ta vare på eldre materiale som ellers kan gå tapt for alltid. Nå bremser arbeidet opp.
− Dette vil for eksempel ramme redningsarbeidet for film som finnes i museer og arkiver, sier Myhre.
Innsparingstiltakene kan også få konsekvenser for bibliotekene ved universiteter og høgskoler (UH-sektoren). En ordning med tilgang på internasjonale tidsskrifter avvikles, og Nasjonalbiblioteket vil kassere hele beholdningen.
Tiltakene er gjort kjent på Nasjonalbibliotekets nettsider rettet mot biblioteksektoren, men har ikke vært omtalt i media før nå.
Innsparingstiltakene skal gjennomføres i 2023 og 2024 og skal ikke føre til oppsigelser.
− Vi har jobbet mye med å se om vi kan greie å gjennomføre dette uten å si opp folk, og det greide vi. Men vi er nødt til å gjøre mindre og levere færre tjenester, sier Myhre.
Han understreker at det er tungt å gjøre omfattende kutt i virksomheten, og sier at dette er de vanskeligste avgjørelsene som er gjort i hans tid som direktør for Nasjonalbiblioteket.
Innsparingstiltakene kommer selv om bevilgningene til drift av Nasjonalbiblioteket på papiret øker med ni millioner kroner i statsbudsjettet for 2023.
Økningen strekker imidlertid ikke til for å dekke opp for prisveksten, økte lønninger, høye strømkostnader og andre utgifter som ikke kan kuttes. Økte leiekostnader er en av postene som veier tungt i budsjettet.
De årlige leie er på over 190 millioner kroner i året. Det staselige bibliotekbygget ved Solli plass i Oslo sentrum, som sto ferdig i 1914-22, er eid av det tidligere statlige og nå private eiendomsfirmaet Entra. Bygningsmassen i Mo i Rana er eid av Statsbygg.
Myhre sier at leieutgiftene på den eksisterende bygningsmassen økte med om lag 6,5 prosent fra 2022 til 2023.
Nasjonalbiblioteket er i samme båt som en rekke andre statlige virksomheter, blant dem universiteter og høgskoler, som heller ikke får budsjettene til å gå opp på grunn av den kraftige prisstigningen.
På årets statsbudsjett får Nasjonalbiblioteket bevilgninger på totalt 734,5 millioner kroner til drift. I tillegg kommer tilskuddsmidler som Nasjonalbiblioteket har til oppgave å fordele til andre virksomheter i sektoren.
Nasjonalbiblioteket setter i verk kuttene på tross av at finansminister Trygve Slagsvold Vedum har lovet at offentlige virksomheter skal få mer penger i revidert nasjonalbudsjett i mai, for å dekke opp for at regjeringen la til grunn alt for lavt anslag for prisvekst i 2023 da statsbudsjettet ble vedtatt i fjor høst.
− Det kan vi ikke forholde oss til før vi har sett tallene. Det er vanskelig for oss å budsjettere på tall vi ikke har sett, sier Myhre om muligheten for økte budsjetter i mai.
Kostnadsveksten i 2023 kommer ifølge Myhre etter år med innsparinger. Han sier at det ikke er mulig eller ønskelig å spare inn mer ved å kreve at de ansatte skal «springe fortere» i det daglige.
Det blir en delvis, men ikke fullstendig, stillingsstopp gjennom virksomheten.
Myhre sier også at Kultur- og likestillingsdepartementet er orientert om tiltakene, men vil ikke kommentere årets bevilgningsnivå utover dette.
− Jobben vår er ikke å mene noe om hva slags rammer regjeringen skal gi oss, men vi må vise fram konsekvensene, sier han.
Det er bare uker siden Nasjonalbibliotekets og Arkivverkets splitter nye og automatiserte fjellhall i Mo i Rana ble høytidelig åpnet av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. I tillegg er to nybygg som skal huse digitalisering under oppføring.
Myhre er ikke med på at det er et paradoks at Nasjonalbiblioteket må kutte i drift samtidig som det investeres stort i nye bygg.
− Nasjonalbiblioteket forvalter 800-900 millioner kroner av fellesskapets midler hvert år. Det er mye penger selv om vi får kutt, og noe vi er takknemlige for å få gjøre, sier han.
I en epost til Forskerforum viser Kultur- og likestillingsdepartementet til den varslede justeringen av budsjettene til alle offentlige virksomheter som kommer i revidert nasjonalbudsjett. Ifølge departementet er innstrammingene Nasjonalbiblioteket nå gjør innenfor mandatet i tildelingsbrevet.
− Det er generelt virksomhetsledelsens ansvar til enhver tid å tilpasse aktiviteten i virksomheten til vedtatt budsjett, heter det i departementets epost.
Forskerforum har bedt om Kultur- og likestillingsdepartementets syn på hva Nasjonalbibliotekets kutt vil bety for tilbudet til publikum og til andre offentlige virksomheter i ABM-sektoren og UH-sektoren, men departementet har ikke svart på dette.
Universitets- og høgskolerådets fellesstrategiske enhet for biblioteksektoren (UHR-Bibliotek) opplyser at de foreløpig ikke har behandlet saken.
Artikkelen er oppdatert 27.02.2023 kl. 11.15 med oppdaterte tall for leieutgifter. En tidligere versjon av artikkelen oppga leieutgifter i 2021, men på grunn av utbygging av fjellhall i Mo er de samlede leieutgiftene økt siden da.
Les også:
