Nedover for svensk forskning
LUKK

Nedover for svensk forskning

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 21. januar 2013 kl. 10:17

Økt ekstern finansiering og dårlige vilkår for unge forskere har ført til nedgang for fremragende forskning, konkluderer svensk rapport.

nedover-for-svensk-forskning


– Minskende tilgang til direkte finansiering har hatt negative effekter, sier Mats Benner, professor i forskningspolitikk ved Lunds universitet.

Fakta
<

 

– Problemet for Sverige er ikke at skikkelige forskere ikke belønnes med penger, for det gjør de. Problemet er at de i økende grad styres av eksterne interesser om de skal sikre sin overlevelse, sier Mats Benner til fagbladet Universitetsläraren.

Han er professor i forskningspolitikk ved Lunds universitet og har nylig lagt frem rapporten «Fostering breakthrough research: A comparative study» sammen med professor emeritus Gunnar Öquist vid Umeå universitet på oppdrag fra Kungliga Vetenskapsakademien (KVA). 

Ligger etter elitenasjoner

Rapporten har blitt kalt «Excellensutredningen» fordi de har hatt som mål å vurdere svensk toppforskning sammenliknet med andre land. Resultatene av undersøkelsen viser at færre svenske forskere enn før er å finne på toppnivået, der gjennombruddene i forskningen skjer, skriver Universitetsläraren. Sammenliknet med blant andre Danmark, Nederland og Sveits, ligger Sverige etter. Mens de tre landene, som også har statlig finansierte læresteder, ligger 35-40 prosent over verdensgjennomsnittet, ligger Sverige bare 15 prosent over.

Benner og Ôquist mener det er tre hovedårsaker til at Sveriges forskningssystem ikke i tilstrekkelig grad når opp til de mest fremgangsrike forskningsnasjonene:

  • Sterk avhengighet til ekstern finansiering.
  • Stadig mer neglisjert rekrutterings- og karrieresystem for unge forskere.
  • Svak rekruttering av akademiske ledere.

Kortsiktig planlegging

– En ting som skiller seg ut i vårt materiale er hvordan trenden med minskende direkte ressurser til lærestedene har hatt negative effekter, sier Benner.

Han mener det fører til problemer med å planlegge for utdanning og forskning.

– Utdanningen blir en støtdemper og planlegges reaktivt i forhold til forskningen. Det som påvirker forskningen blir indikatorstyrte ideer om hva fremgangsrik forskning er i øyeblikket, i stedet for hva universitetet og forskerne ser som langsiktig interessant.

Til sammenlikning konkluderer rapporten at landene den har sammenliknet med viser en «levende akademisk kvalitetskultur som ikke styres av trender».

– Vi burde ha et rekrutteringssystem som er forståelig, ikke med urealistiske forestillinger om garantier fra starten av, men med mulighet til å etablere seg og prøves ut for fast ansettelse etter et visst antall år. Det må også innebære et langsiktig engasjement fra universitetets eller høyskolens side, med tilstrekkelige ressurser, sier han.

Kjøper ut undervisningsplikt

Benner slår også et slag for forskningsbasert undervisning og problematiserer at flere forskere havner i rene forskerstillinger, uten undervisningsplikt.

– Broen mellom undervisning og forskning må bygges. Vi må bort fra den svenske oppdelingen der undervisning har blitt noe som kan kjøpes ut med eksterne midler.

Han viser til at ekstern finansiering – altså den finansieringen av forskning som ikke går over grunnbudsjettene til universitetene – øker og gir institusjonene mulighet til å ansette forskere i rene forskerstillinger. Den tradisjonelle ansettelsesformen ved lærestedene er kombinerte stillinger hvor den ansatte gjennomfører både forsknings- og undervisningsoppgaver. Også i Norge er det en økende trend med at eksterne midler finansierer rene forskerstillinger, men det har ikke vekket samme bekymring som i Sverige.

Fra Sveriges universitetslärarförbund (SULF) får Excellensutredningen skryt. SULF er forkjempere for tydelige karriereveier for unge forskere og styrket basisfinansiering til institusjonene.

– Om flere av våre universitetsansatte gis mulighet til å kombinere forskning og utdanning, og da blir i stand til å sikre at studentene gis interessen, vanen og evnen til virkelig å ta del av den internasjonale forskningsfronten, så skulle vi få et virkelig løft, sier leder i SULF, Mats Ericson.

– Paikastingen må ta slutt

Den svenske organisasjonen Naturvetarna mener rapporten bør sette et endelig punktum for kranglingen mellom politikere og institusjonsledere.

– Nå har vi fått svart på hvitt hvorfor det går så dårlig for Sverige. Utredningen peker på flere ømme punkter innen svensk forskning. Særlig positivt er det at man understreker behovet av et bra karrieresystem for forskere generelt, og for unge forskere spesielt, sier forskningspolitisk rådgiver Sofie Andersson.

– I dag foregår det en «paikasting» mellom regjering og universitetsledelsene om hvor ansvaret for kvaliteteten innen svensk forskning ligger. Regjeringen viser til universitetenes autonomi og universitetene beskylder regjeringen for ikke å gi dem fullt ansvar. Dette duger ikke. Hvis vi skal kunne konkurrere internasjonalt også i fremtiden, må universitetene både få og ta et større ansvar, sier Andersson.