Nesna: – Er vi mindre verdt fordi vi tilfeldigvis bor, jobber og studerer på et lite sted?

Av Morten Mediå, universitetslektor ved Nord universitet

Publisert 18. juni 2020

Er det slik at ansatte og studenter på Nesna er mindre verdt fordi vi tilfeldigvis bor, jobber og studerer på et lite sted?

Ansatte og studenter ved Nord universitet studiested Nesna har av sin egen ledelse det siste drøye året virkelig blitt kastet under bussen. At det ikke har gått verre enn det har som følge av denne behandlingen, er ren og skjær flaks. Ansatte og studenter er systematisk blitt utsatt for ulike hersketeknikker. Ledelsen ved Nord universitet har kalt både studenter og ansatte for annenrangs og dårlig kvalifisert. Propagandaen har vært at det ikke er mer enn 21 studenter på Nesna og at 90 % av undervisningen som gis er nettbasert. Alle ukorrekte tallene som taler mot studiestedet er blitt grundig spredt av profesjonelle pr-byråer og gjentatt fra regjeringshold. De ansattes og studentenes ve og vel er det ingen som har brydd seg om.

24. april 2019 ble konklusjonene fra studiestedsstukturarbeidet lagt fram på Nesna av rektor Hanne Solheim Hansen. Man skulle kanskje tro at hun og andre i ledelsen var der for å ta vare på oss ansatte og studenter på en slik tung dag, men den gang ei. Det forelå ingen møter eller tilbud om å snakke med verken våre ledere eller med krisepsykologer. Sjokkerte og vantro ansatte i en eksistensiell krisesituasjon måtte prøve å fortsette arbeidet sitt som normalt. Heller ikke da saken ble behandlet i styret første gang 30. april, eller da endelig innstilling forelå rundt 20. juni, eller da det ble endelig vedtatt 26. juni fantes det noen oppfølging av ansatte eller studenter ved studiested Nesna.

Etter press fra verneombud og tillitsvalgte – og nedstengning av arbeidsplassen – ble det gitt tilbud om oppfølging til de ansatte som hadde behov for det fra Nords bedriftshelsetjeneste. Tilbudet var at en fra bedriftshelsetjenesten med kompetanse på psykisk helse skulle ha en kontordag i uka på Nesna eller at vi ansatte kunne ringe til vedkommende.

Sommeren 2019 sendte de tillitsvalgte på studiested Nesna brev til kunnskapsdepartementet om at vi ikke lenger hadde tillit til ledelsen og styret i Nord universitet og at vi bad om at KD og ministeren tok de nødvendige grep. Svaret vi fikk var at KD og ministeren hadde full tillit til rektor og styret.

Da nyheten om at rektor Hanne Solheim Hansen skulle komme for å åpne studieåret 2019-20 på campus Nesna, sendte både tillitsvalgte og studenter henne en innstendig bønn om å ikke komme. Grunnen var at ingen på Nesna hadde tillit til rektor. Hennes deltakelse ville ødelegge den siste åpningen av studieåret ved campus Nesna. I stedet ble rektor bedt om å komme til Nesna ved en senere anledning for å ha en dialog med ansatte og studenter. Rektor kom og holdt tale ved åpningen mens studenter og ansatte snudde henne ryggen, og de bar plakater hvor det stod: «Si unnskyld» og «Vi er ikke annenrangs».

Utover høsten 2019 kom mange ansatte til meg og andre tillitsvalgte med beskjed om at de synes det var svært tungt å være på møter som ledelsen avholdte på Nesna. På et møte i november, hvor 9 ulike ledere fra fakultetet og sentralledelsen deltok, var stemningen mildt sagt aggressiv. Symbolsk for avstanden mellom ledelse og ansatte på Nesna satt lederne på fremste rad i det store auditoriet og de ansatte satt helt bakerst. Her kom det spørsmål og innlegg fra ansatte som i sterke ordelag kritiserte ledelsen og prosessen rundt nedleggingen av studiested Nesna. Til slutt besvimte en gravid fagansatt og ambulanse ble tilkalt. Heldigvis gikk det bra med den fagansatte, men opplevelsen for de som var der satt i lenge.

Senere samme måned ble det innkalt til forskningsmøte på campus Nesna. Her dukket dekanen uanmeldt opp. En ansatt som hadde meldt seg på og gledet seg til møtet, snudde i døra og gikk tilbake til kontoret da vedkommende så dekanen sitte der. Jeg ble sittende ved siden av en ansatt som noterte bla-bla-bla i notatblokka si hver gang dekanen tok ordet.

Våren 2020 ble det klart at FLU måtte nedbemanne 30 stillinger, hvorav 10 er faste tilsatte. Det skulle lages bemanningsplaner og samtidig skulle det avholdes individuelle møter med de ansatte om framtidig kontorplassering. To store og følelsesmessige tunge prosesser samtidig. Pr dags dato finnes det ingen eksisterende kontorer eller planer om nye kontorer for ansatte på Nesna ved campus Bodø. Dette skaper enda større usikkerhet hos de ansatte og kommer i tillegg til utfordringer med flytting og livsavvikling på Nesna. Boligmarkedet på Nesna er for tida ikke-eksisterende. Hvordan selger man eiendommer som ikke er verdt noe?

Studentene på master grunnskolelærerutdanning tatt opp i 2018 og 2019 har gjentatte ganger tatt forsvart sin rett til å avslutte sine studier der de er tatt opp. Selv om det inntil januar 2020 har stått på Nords hjemmesider at studentene har rett til å få fullføre sine studier på Nesna, har de ikke fått svar på sine henvendelser. Tidlig i 2020 ble de innkalt til dialogmøte om situasjonen. På dette møtet ble studentene fortalt at studiene skulle flyttes til Mo i Rana. Spørsmålene studentene hadde rundt rettigheter og praktiske ting rundt flyttingen, kunne ingen i ledelsen svare på. Studentene har nå kontaktet advokat og vurderer å gå til sak for å få fullføre studiene sine på Nesna. Uansett er Nord sin husleiekontrakt sagt opp fra og med 2022.

Er det slik at ansatte og studenter på Nesna er mindre verdt fordi vi tilfeldigvis bor, jobber og studerer på et lite sted? Er en behandling som ville vært uakseptabel ved andre høgskoler og universitet greit fordi det skjer på Nesna?

Les også: