Av Av Stian Ellefsen og Tor A. Strand
Publisert 4. oktober 2012 kl. 12:50
Stian Ellefsen, ph.d., førsteamanuensis, Seksjon for idrettsvitenskap, Høgskolen i Lillehammer.
Tor A. Strand, dr.med., forsker, Sykehuset Innlandet, Lillehammer og professor II, Universitetet i Bergen.
Tellekantsystemet: Vi ønsker med dette å rette et kritisk blikk på inndelingen i nivå 1- og nivå 2-tidsskrift som er presedens for vitenskapelig publisering i Norge. Det er forståelig at myndighetene har behov for denne typen tallfesting for å kunne måle og rangere vitenskapelig prestasjon/nivå. Det muliggjør blant annet sammenligning av forskningsproduksjon på tvers av forskningsinstitusjoner. Samtidig mener vi den eksisterende formen på nivåinndelingen faller på sin egen utilstrekkelighet.
For det første er premissene som ligger til grunn for inndelingen i nivå 1- og 2-tidsskrift, svært uheldig ved at de i stadig større grad gir et upresist bilde av vitenskapelig kvalitet. I en tid da open-access-tidsskrifter spiller en stadig viktigere rolle, blant annet via introduksjon av nye publiseringsstrategier, favner ikke den norske nivåinndelingen bredt nok i sin måling av kvalitet. Sagt på en annen måte: Prioriteringene blant oss forskere er i ferd med å endre seg. Et godt eksempel på dette er nivå 1-tidsskriftet PLoS ONE, som har vokst til å bli at attraktivt alternativ. I tillegg til å ha en open-access-filosofi, fremviser tidsskriftet hurtig redaksjonell behandling og er opptatt av metodisk styrke snarere enn av å fokusere ensidig på resultatenes betydning. Samtidig ligger det i dette tidsskriftets grunnfilosofi at brukerne skal kunne bedømme publiseringene i ettertid, ikke bare gjennom publisering og sitering, men også gjennom direkte diskusjon og interaksjon på tidsskriftets nettside. Denne formen for publisering er i ferd med å endre og modernisere vitenskapelige interaksjoner på samme vis som Facebook har modernisert sosiale interaksjoner. Som en konsekvens har en rekke norske forskere valgt å sende og publisere sine arbeider til PLoS ONE, til tross for at de ofte og med hell kunne ha valgt å sende de til nivå 2-tidsskrifter. Det er i den sammenheng svært spesielt at PLoS ONE, på grunn av sin liberale publiseringsstrategi og til tross for sin anselige impact factor (rundt 4,1, rangert som nummer 12 av 84 tidsskrifter definert som Biology på ISI), neppe vil kunne nå nivå 2-status. En slik nivåoppgradering ville på mange vis være ensbetydende med å sette en strek over hele nivåinndelingen.
Videre er det på generelt grunnlag svært uheldig at norske myndigheter gjennom sin tidsskriftrangering setter føringer for i hvilke tidsskrifter norske vitenskapsmiljøer skal publisere sine resultater. Vi mener det er prinsipielt feil å ha et særnorsk system som hever seg over internasjonale standarder for kvalitetsmåling, vel vitende om at det er disse standardene som blir forsøkt navigert etter når publiseringsutvalget i Universitets- og høgskolerådet, på mandat fra Kunnskapsdepartementet, skal evaluere det enkelte tidsskrifts skjebne. Til syvende og sist er det uunngåelig at det er subjektivt skjønn som avgjør hvorvidt et tidsskrift i skjæringssonen mellom nivå 1 og 2 skal havne på den attraktive siden av «norsk lov».
