Nok Bæ, bæ lille lam nå

Teksten sto først på trykk i Forskerforum nr.6/juni 2022.

– Jeg elsker ess-moll! utbryter Siri Haukenes.

Inne i studio hos NRK står Victoria Sovatkina og synger en russisk vise i moll, og Stian Carstensen spiller trekkspill. Utenfor, sammen med lydtekniker Øystein Halvorsen, sitter Haukenes sammen med kollega Ingrid Danbolt. De prøver et opptak til i e-moll, og så enda et, med litt raskere tempo. Så er det lyttetid for å velge den beste versjonen.

– Kan vi ikke høre den i ess-moll en gang til, bare for å være helt sikre, foreslår Carstensen.

Valget faller på ess-moll, og ikke bare fordi den høres best ut. Haukenes forklarer:

– Vi er opptatt av musikalsk mangfold, og så har vi ikke noe i den tonearten fra før.

Forskere: Siri Haukenes, Ingrid Danbolt, Nina Engesnes

Prosjekt: sangappen Trall

Metode: kunstnerisk forskningsmetode

Uunnværlig verktøy: stemmen

Synger i dur om dyr

Haukenes er nemlig ikke bare musikkviter, pianist og sangbok-redaktør. Hun er også førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved Oslomet. For noen år siden undersøkte hun og kollega Liv Anna Hagen hvilke sanger som synges i norske barnehager, og fant ut at sangene var gamle og relativt ensartet. «Bæ, bæ lille lam» er barnehagens nr. 1-hit. Den går i dur, handler om et lite dyr og er fra før 1960. Sånn fortsetter hele topp 20-listen: korte sanger med enkle melodier, mesteparten er fra før 1960, ingen fra etter 1990 og ingenting var i moll, alt gikk i dur. Og overraskende mange sanger handler om dyr, helst små dyr. De har selvsagt forsket på dyrene, og vi kommer tilbake til dem. For nå, i studio hos NRK, holder de på med noe ambisiøst:

– Vi har lyst til å lage en ny sangkanon, sier Danbolt.

CD-er og sangbøker er på vei ut. Så nå lager forskerne en app. Men hvordan velger man hva som skal inn i en ny kanon?

Utøvende forskning

– Vi har basert oss på kunstnerisk forskningsmetodikk og anerkjent bredden av kunnskap og kompetanse i redaksjonen. Vi er for eksempel utøvere, artister, forskere, lærere, dirigenter, sangbokredaktører, sier Nina Engesnes, tidligere barnehagelærer og nå stipendiat.

Innenfor den kunstneriske forskningsmetodikken har de brukt a/r/tografi, der a/r/t står for artist, researcher og teacher.

A/r/tografi skiller seg fra tradisjonelle vitenskapelige metoder. Som forskere har de gått metodisk til verks og samlet inn forslag til sanger fra hele landet. Som pedagoger har de brukt egne undervisningserfaringer, de har også samarbeidet med profesjonsutøvere og barn i barnehage og skole. Og som utøvere har de skapt selv.

– Vi har sunget, beveget oss og ikke minst testet på ulike grupper for å finne passende tempo og tone for barn. Min kroppsliggjorte kunnskap med barn i barnehage er noe av det jeg bruker som utvikler, sier Engesnes.

Sånn fant de ut at sangene egner seg best med korte forspill, slik at de kommer raskt i gang med selve sangen, og så heller lengre etterspill som ungene kan bevege seg til. «Jeg gikk en tur på stien» (som er fra før 1960, i dur og med dyr) har fått en tøysete tuba og en spøkefull versjon av gjøkens ko-ko på slutten. Brukertesting i barnehagen viste at ungene heller ville bevege seg og leke med ko-ko, enn å sitte stille på puter og lytte.

A for artist

– Det er viktig å si at Trall er et kunstnerisk produkt, i krysningsfeltet kunst, digital teknologi og pedagogikk, presiserer Engesnes.

Hun spiller av et spor som slett ikke er en barnesang, men som leker med ulike måter å si nei eller ja på: spørrende, klagende, avvisende, bekreftende, ivrig.

– Vi har laget et forundringsrom og prøver å sprenge rammene litt, sier Engesnes.

Siden forskerne også er utøvere, er nye arrangementer og uvante versjoner en del av resultatet de har utviklet i tett dialog med artister og arrangører.

I studioet på Marienlyst står ukrainske Anna Kargaltseva Sandvik og jobber med å finne balansen mellom klassisk skolert sang og uttrykket Danbolt ønsker seg i en ukrainsk barnevise.

– Er det bedre nå? spør Sandvik.

– JA! ivrer Danbolt og Haukenes i kor.

– Nå er det lekent og nært, roser Danbolt.

At det er barnesanger, betyr slett ikke at sangene må være enkle. «Bæ, bæ lille lam» får bli med i appen, men som et stykke på 10 minutter med 17 pianovariasjoner som spenner fra moll til Mozart, og som til tider bare så vidt er gjenkjennelig. Derfor har også «Nøtteliten» blitt spleiset med «Nøtteknekkeren». Alt kommer i karaokeversjon, også sanger på tamilsk og arabisk. «Lille Petter edderkopp» (fra før 1960, med dyr, i dur) er spilt inn i ni versjoner, som bossa nova, gospel, på engelsk, svensk og i gardetempo.

– Vi skal gi folk det de vil ha, og det de ikke vet at de vil ha. Det gjelder særlig barn. Vi voksne er så flinke til å begrense for barn, sier Danbolt.

– Vi tror de bare kan synge enkle sanger, istemmer Haukenes.

Så forteller de om en lærer som slet med å få andreklassingene til å synge Lucia-sangen. Løsningen ble å la dem høre appens versjon med jentekor og Kringkastingsorkesteret.

– Elevene ble raskt mer lydhøre og sang seg lett inn i klang og stemning. Unger er veldig flinke til å herme, sier Haukenes.

Noe er for nytt

Engesnes og de andre forskerne vil få med det kulturelle mangfoldet i Norge: ulike dialekter og sangstemmer, tonearter, takter, tempo, språk og instrumenter, og så vil de at det skal være representativt i utvalg av musikere, komponister og tekstforfattere. Ett sted må de også si stopp, for eksempel ved den nyeste populærmusikken. Danbolt bruker begrepet «to kulturakser», og forskerne har konsentrert seg om den seige aksen.

– Det som er nedarvet fra generasjon til generasjon, det er den seige. Og så har vi den raske, det som kommer seilende inn, men som kanskje ikke fester seg, som Grand Prix og «What does the fox say», sier Danbolt og synger ahh-ah-aha-strofen fra «Frost 2»-filmen.

Men flere nye norske får bli med, «Neste sommer» (fra 1993) har allerede satt seg som allsang, og «Har du fyr» (fra 2011) kommer i nyinnspilling med Helene Bøksle.

T for Teacher

Appen er også utviklet av dem som undervisere, altså t-en i a/r/tografi. Grunnskolelærerstudentene kan velge musikk, men alle førsteårsstudentene på barnehagelærerutdanningen har seks uker musikkundervisning. Haukenes og de andre underviserne merker hvordan studentkullene endrer seg. Færre har lært noter på skolen slik at de kan bruke en sangbok, og CD-spillerne forsvant, så selv om det fulgte CD-er med sangbøkene, så var de til liten hjelp. Med mange forskjellige førstespråk er det heller ikke gitt at alle kan de samme sangene.

– Vi har aldri hatt så rikt mangfold som nå, og heller ikke hatt så lite felles repertoar, sier Danbolt.

– Vi ønsker å skape en felles kulturramme for barna som vokser opp, og for våre studenter. Derfor skal ikke appen bare fornye «Lille Petter Edderkopp». Den skal også være sangstøttende.

– Det er mange som liker å synge, som har gode minner fra egen barndom, og synger med på allsang på konserter. Men så står du med en barnegruppe og skal lede sangen alene. Plutselig så kommer utryggheten, sier Danbolt.

Hun håper at når studentene går ut fra Oslomet, skal de ha hørt de samme sangene så mange ganger at de er trygge på å synge dem.

For å hjelpe dem som skal synge, er det lagt inn tekst, det er mulig å dempe eller ta vekk sangstemmen etter hvert, og i musikken kommer små signaler rett før der man skal synge, som for eksempel rytmer på et slagverk.

Og disse dyrene? Jo, det er mange grunner til at det synges om små lam, små edderkopper, små ekorn, små fisk, små kattepuser, små rumpetroll og små, blå fugler.

– Du gjør bevegelser sammen med barnet, og dyrelyder er enkle leppelyder. Unger er opptatt av ting som beveger seg og lager lyd, og barna både får og viser omsorg gjennom dyresanger, forklarer Haukenes.

Trall-appen

Inneholder foreløpig 180 sanger

Over 250 musikere bidrar

Sangene er på 25 forskjellige språk

Alle arrangementer laget spesielt for Trall

Prosjektleder: Pia Lang-Holmen.

Redaksjon: Siri Haukenes, Ingrid Anette Danbolt, NinaEngesnes, Elisabeth Anvik og Liv Anna Hagen. Alle er ansatt på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet.

Startkapital fra Sparebankstiftelsen, støtte fra OsloMet, Furestiftelsen og Norsk kulturråd.

Utviklet i samarbeid med firmaet Bakken & Bæck.