Publisert 10. desember 2013 kl. 09:43
Avtalene handler om langsiktig forsknings- og utdanningssamarbeid. Den ene avtalen på 60 millioner kroner fordelt over fem år, er en forlengelse av dagens Akademia-avtale. En god del av pengene går til forskning for å øke utvinningsgraden i og olje- og gassfelt, og noe går til et prosjekt for visualisering av store datamengder innen seismikk og reservoar, skriver Adresseavisa.
Strategisk viktig
Akademia-avtalen sikrer også finansiering av 17 professor II-stillinger, to forskningsprofessorater, seks doktorgradsstipender og publiseringsstøtte for doktorgradsstudenter.
Den andre Statoil-avtalen er en rammeavtale for oppdragsforskning de fem neste årene, med mulig forlengelse til åtte år. Tidligere erfaring tilsier at avtalen kan bli verdt 250 millioner kroner over åtte år.
– NTNU er veldig glad for at Statoil fortsatt vil være en partner både på utdanning og forskning. Avtalen gjør oss i stand til å tenke langsiktig, også innenfor nye fagområder som er strategisk viktig for NTNU, sier rektor Gunnar Bovim.
Bovim sier til Adresseavisa at universitetet har vurdert hvorvidt avtalen legger føringer på hva institusjonen skal forske på.
– Konklusjonen er at denne avtalen gir oss større fart på forskning som er klart innenfor våre egne strategiske prioriteringer, sier han.
– Etisk refleksjon kobles ut
I Forskerforums desemberutgave møtte universitetenes samarbeid med oljeindustrien kraftig kritikk fra både aktivister og universitetsansatte. Professor ved Geofysisk institutt og medlem av universitetsstyret ved Universitetet i Bergen, Petter M Haugan, kritiserte en liknende avtale ved Universitetet i Bergen.
– Når vi har mulighet til å styre strategiske midler, bør vi styre dem mot de store målene som er viktige ti år frem i tid, ikke mot optimalisering av industrielle problem som kanskje heller hører hjemme i industriens egen forskning, sa han til Forskerforum. Han møtte støtte fra førsteamanuensis og tidligere styremedlem Morten Tønnessen ved Universitetet i Stavanger. Tønnessen mente universitetet mangler etisk refleksjon rundt konsekvensene av forskningen på petroleumsvirksomhet.
– Jeg tror den akademiske og kommersielle suksessen til petroleumsforskningen medvirker til at den etiske diskusjonen blir koblet ut, sa Tønnessen.
– Forkorter kullalderen
Rektor Gunnar Bovim ved NTNU vil ikke se avtalen som et bidrag til å forlenge oljealderen.
– Det kan også sees som å forkorte kullalderen. 40 prosent av dagens energiforbruk kommer fra kull. Hovedretningen i vår energiforskning er et bærekraftig energiregnskap. Et av professoratene Statoil finansierer er for øvrig på offshore vindkraft. NTNU har hatt et langvarig samarbeid med Statoil og mange deler av næringslivet. Vi driver grunnforskning og anvendt forskning som er viktig for norsk næringsliv og fundamentet for velferdsstaten, sier Bovim til Adresseavisa.
