Nye tider i nord
LUKK
Annonse
Annonse

Nye tider i nord

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 14. august 2013 kl. 11:03

Troms og Finnmark har fått et nytt, felles universitet, med ny ledelse. - Jeg er imponert over rollen universitetet har tatt, sier Kristin Halvorsen.

nye-tider-i-nord


Jarle Aarbakke overrekker rektorkjedet til sin etterfølger, medisinprofessor Anne Husebekk.

nye-tider-i-nord


Grunnsteinen til UiTs nye teknologibygg ble lagt ned av Kristin Halvorsen, godt hjulpet av rektor Anne Husebekk og Statsbygg direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen.

nye-tider-i-nord


For første gang på 12 år bytter rektorkjedet hals ved Universitetet i Tromsø.

nye-tider-i-nord


Kristin Halvorsen gratulerte den nye rektoren.

Fakta
<

– Vi er stolte over det vi har fått til. Jeg tror vi har gjort riktige og viktige valg for fremtiden.

Jarle Aarbakke ser på det siste årets hendelser som et utropstegn for sin karriere som rektor ved Universitetet i Tromsø. Da han tirsdag offisielt ga fra seg rektorkjedet, ga han det ikke bare til den nye rektoren, men til en rektor for et nytt universitet. Anne Husebekk blir den første til å lede Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT), som er en ny organisasjon bestående av det gamle Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark.

– Jeg har sett frem til denne dagen og nå er jeg klar, sier Husebekk, for anledningen iført blå kappe og det glitrende rektorkjedet.

Flere fusjoner

Labyrintplassen sentralt på UiTs campus i Tromsø var fylt til randen av studenter og ansatte som ville overvære høytidelighetene, med statsråd Kristin Halvorsen som en av æresgjestene.

Seremonien markerte også en foreløpig endestasjon for de mange diskusjonene som har vært om universitets fusjoner. Ved Høgskolen i Finnmark har ansatte vært bekymret for at de skal bli en liten avdeling under et stort universitet, mens ansatte ved universitetet har ment at prosessen har gått for fort. Det er bare noen år siden forrige fusjon, da Høgskolen i Tromsø og universitetet ble slått sammen.

Leder for Forskerforbundets lokallag i Tromsø, Olav Styrvold forholder seg pragmatisk til sammenslåingen.

Kulturelle utfordringer

– Hvis ting fungerer i det daglige, at alt er tilrettelagt for drive god forskning og undervisning, har det ikke så mye å si hvordan organisasjonsparaplyen ser ut. Men vi vet jo at noen av de miljøene som gikk gjennom de største endringene sist, føler at de ikke er helt i havn. Men i denne fusjonen er det Finnmark som blir mest berørt, sier Styrvold.

– Jeg har ikke merket at de ansatte ikke støtter vedtaket, sier Husebekk – Men jeg er klar over at det er store utfordringer når det kommer til å skape en felles kultur over store avstander. Og det er nok ikke alle som vil hevde at vi er helt ferdig med den forrige fusjonen før vi gyver løs på en ny, sier hun.

– Men jeg ser bare fordeler og spennende muligheter med den nye institusjonen, legger hun til.

Kontroversielt, men riktig

Også Aarbakke ser at sammenslåingen ikke har vært helt uten motstand.

– Det har til dels vært kontroversielt men med de utfordringene vi har i kunnskapssektoren er det riktig. Vi har fått til femårige masterprogrammer på alle nivåer, vi har en handelshøyskole og nå får vi en idrettshøyskole. Det er klart at det er krevende og geografien er ny, men med moderne teknologi kan vi overkomme det.

Etter 12 år som rektor ved UiT ser han tilbake på en ekspansiv tid, med dobling av studenttallet, tredobling av budsjettene og flere sammenslåinger som har ført med seg utvidet studieportefølje. Statsråd Kristin Halvorsen deltok på den offisielle overgangsseremonien, og skrøt generøst av avtroppende rektor og den nye institusjonen.

– Jeg er veldig imponert over den rollen universitetet har tatt, sa Halvorsen i sin tale til studenter og ansatte. – Jeg vil takke Aarbakke for den jobben han har gjort. Universitetet i Tromsø er ikke bare et universitet for landsdelen, men for hele landet, la hun til

Navn til inspirasjon

Overfor Forskerforum beskriver Halvorsen sammenslåingen som et spennende utgangspunkt for fagmiljøene nord.

– Dette skaper interessante muligheter innenfor profesjonsutdanningene og for landsdelen. For eksempel er det behov for høy rekruttering til læreryrket – ikke minst i Nord-Norge.

– Hvilke føringer legger dere i å kalle universitetet Norges arktiske universitet?

– Det er et godt navn for det er et universitet som har stor betydning i landsdelen, men det knytter også sterke bånd til tilsvarende miljøer i andre land. Jeg håper det kommer til å inspirere til utvikling av den faglige kompetansen.

[wip4: img=2 width=512 align=middle]

Nytt teknologibygg

Halvorsen var også invitert til å legge ned grunnstein for det nye teknologibygget ved UiT. Det skal huse Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet, Institutt for fysikk og teknologi og Tromsø geofysiske observatorium, og beskrives som et stort løft for realfagene i Nord-Norge.  Onsdag drar hun videre til Alta for å delta på den offisielle åpningen av det nye universitetet i Finnmark.

Den sammenslåtte institusjonen har i dag rundt 11 500 studenter og 2 800 ansatte, er Norges fjerde største universitetet, og verdens nordligste.