OECD har ingen respekt for faglig uavhengighet og integritet
LUKK

OECD har ingen respekt for faglig uavhengighet og integritet

Av Rune Elvik, forsker ved Transportøkonomisk institutt

Publisert 20. april 2018 kl. 08:43

Ordlyden i OECDs kontrakt hindrer dem ikke fra å skrive stikk motsatt konklusjon av den jeg kom til, sette mitt navn på den, og be meg om å forsvare det offentlig, skriver Elvik.

Rune Elvik har vært forsker i snart 40 år ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Transportøkonomisk institutt (TØI) følger vanlig praksis i instituttsektoren i Norge ved inngåelse av kontrakter om forskningsoppdrag. Kontrakten inngås mellom instituttet og oppdragsgiveren. Forskeren og instituttet beholder opphavsretten til forskningsresultatene. Dette er i samsvar med lovgivningen om intellektuell opphavsrett i Norge. Bestemmelsen om opphavsrett i TØIs standardkontrakt lyder slik:

Oppdragsgiver har bruksrett til ethvert resultat av arbeidet, og har rett til fritt å bruke, gjengi og spre hele eller deler av resultatene. Bruksretten omfatter ikke rett til å endre resultat av arbeidet, så som å endre tekst, tabeller eller grafiske oversikter eller illustrasjoner.

Ved bruk av resultatene fra oppdraget skal oppdragsgiver nytte kildehenvisning og forfatterreferanse, jf. lov av 12. mai 1961 om opphavsrett til åndsverk mv.

Bestemmelsene er utdypet med tanke på samarbeidsprosjekter med andre institutter:

TØI innehar alle rettigheter, herunder eierskapet, til prosjektresultater som er frembrakt av TØI selv, TØIs ansatte og eventuelle underleverandører i prosjektet. Dette inkluderer retten til å gi lisenser til bruk til tredjemenn, herunder retten til viderelisensiering.

I instituttsektoren, der det meste av forskningen finansieres av oppdrag, er det viktig å sikre tilliten til forskerens uavhengighet og faglige integritet ved å ha bestemmelser som hindrer at oppdragsgiver kan påvirke eller endre resultatene av forskningen. Hvis oppdragsgiver har en slik rett, kan det gi grunnlag for mistanke om at forskeren ikke er faglig uavhengig, men skriver det oppdragsgiver ønsker å høre.

Store internasjonale organisasjoner, blant dem OECD, følger ikke en slik praksis. Jeg fikk nylig et mindre oppdrag fra OECD. I kontrakten står det følgende om intellektuell opphavsrett:

8.1.: The results and products, both intermediate and final, of the Work carried out in performance of the Contract, including all intellectual property rights arising therefrom, shall belong exclusively to the Organisation. These rights shall vest in the Organisation as and when the Work is created, or if this is not legally possible, be assigned to the Organisation by the Contractor throughout the world, on a perpetual basis.

The OECD enjoys full rights over the Work, including (but not limited to) the right to license, publish, display, represent, reproduce, adapt, translate, modify, create derivative work, sell exploit, administer, use and dispose of the Work and to retain any and all benefit, revenue and income accruing therefrom, without the prior, written consent of the Contractor being required. In particular, the OECD may freely decide to publish or not the Work (and/or any adaption thereof).

Organisasjonen, altså OECD, eier produktet og kan fritt endre det (modify). Ordlyden i kontrakten hindrer dem ikke fra å skrive stikk motsatt konklusjon av den jeg kom til, sette mitt navn på den, og be meg om å forsvare det offentlig.

TØI tok opp dette punktet med OECD, men kom ingen veg. Bestemmelsen over er, skriver OECD, etter at de har gjort endringer. Men det er ikke tatt hensyn til vårt viktigste ankepunkt: De skal ikke ha rett til å endre resultatene.

Jeg finner det underlig at intellektuell opphavsrett kan tilhøre noen som ikke engang har utført forskningen. Hvis man trekker en parallell til vitenskapelige artikler, er en slik bestemmelse nesten det samme som å føre opp en æresforfatter av en artikkel, der æresforfatteren knapt forstår noe av artikkelen og ikke kan forklare dens innhold for andre.

  • Les mer om OECD: