Publisert 21. februar 2013 kl. 10:58
EUs kommmisær for forskning og innovasjon Máire Geoghegan Quinn budsjettforslag kan bli kraftig kuttet.
– Situasjonen er at EU-lederne har bestemt seg for å kutte i EU-kommisjonens forslag til det overordnede budsjettet. Forslaget fra kommisjonen har blitt kuttet og de ulike budsjettpunktene har blitt redusert, forteller Michael Jennings, talsperson for EUs kommmisær for forskning og innovasjon Máire Geoghegan Quinn.
Det opprinnelige budsjettet som Quinn hadde foreslått for EUs nye forskningsprogram Horizon 2020, som finansierer forskningsprosjekter på tvers av Europa, var på 80 milliarder euro. Det er 25 milliarder mer en det 7. rammeprogrammet som tar slutt i år. Etter at EU-lederne har bestemt seg for et overordnet budsjett-tak tidligere i februar, kan det se ut til at også Horizon 2020 må redusere sine anslag. Totalt kan det være snakk om kutt på opp mot 12 prosent – fra 80 til 70,9 milliarder euro, ifølge flere EU-kilder.
– Siste ord er ikke sagt
– Det er et mulig tall, men det gjenstår å se hva EU-parlamentet sier. Siste ord er ikke sagt med denne beslutningen. Dette er en enighet mellom statslederne, som ikke har spesifisert hvordan kuttene skal utformes. Derfor er det for tidlig å spesifisere hvor stort tall det blir, sier Jennings.
– Hva vil et kutt på 12 prosent bety for EU-forskningen?
– Det ville vært veldig skuffende, men sammenliknet med det nåværende budsjettet i det 7. rammeprogrammet, så står vi uansett overfor omfattende økninger. Det vil uansett være en økning som vil ha stor innvirkning på EUs konkurransekraft og vår levestandard. Uansett utfallet, vil det bli mer penger til EU-forskning og det er bra.
– Men vi snakker om potensielt svært omfattende kutt – hva vil det ha å si for forskningsprogrammet?
– Dette er ikke tidspunktet for å vurdere det. Parlamentet og medlemslandene diskuterer fortsatt disse spørsmålene og jeg tror det er for tidlig å si noe mer om konsekvensene. Vi respekterer fullt og helt parlamentets rett til å bestemme budsjettet.
Milliarder til infrastruktur
Han sier at det har vært snakk i EU-parlamentet også om å øke budsjettet til 100 milliarder euro, og at viljen til å satse på forskning er stor i EU. At det nå gis signaler om tall ned mot 70 milliarder er likevel ikke altfor nedslående, ifølge generalsekretær Kurt Deketelaere i League of European Research Universities (LERU) – en forening av europeiske forskningsuniversiteter.
Til University World News sier han at det ikke er så ille, tatt i betraktning tidligere skrekkanslag på under dagens nivå. Han er også fornøyd med at budsjettene for infrastruktur ikke er inkludert i denne budsjettposten, som også betyr at det er ekstra milliarder å hente til kostbar forskningsinfrastruktur. Over 12 milliarder euro er satt av til navigasjonssatellittsystemet Galileo, den eksperimentelle reaktoren ITER og satellittsystemet GMES.
En lettelse
– Det er jo ikke snakk om 80 eller 100 milliarder lenger, men det er en lettelse at de store budsjettene for forskningsinfrastruktur ikke er inkludert i de 70 milliardene, sier Deketelaere.
Utover det rent økonomiske, vil Horizon 2020 inkludere flere endringer fra tidligere forskningsprogrammer. I en tid der EU står overfor omfattende økonomisk og politisk uro vil forskningsprogrammet vektlegge hele forsknings- og innovasjonskjeden fra laboratoriet til markedet. EU-kommissæren har også lovt å kutte byråkratiet i tildelingsprosessene for å gjøre det rimeligere og lettere for forskere å søke og motta tilskudd.
