Publisert 8. mars 2021 kl. 13:39
Oslomet har spart mye penger i koronaåret 2020.
De budsjetterte med et overskudd på 13,6 millioner kroner. Nå er fasiten klar.
Det samlede resultatet var i 2020 et positivt resultat på 105,4 millioner kroner, går det frem av universitetets årsregnskap, som legges frem for universitetsstyret denne uken.
På grunn av koronasituasjonen har universitetet brukt langt mindre penger enn planlagt.
Posten «andre driftskostnader» er 79 millioner kroner lavere enn budsjettert, fremgår det.
I et vedlegg til årsregnskapet skriver Oslomet:
«Dette skyldes i stor grad utsatt og avlyst aktivitet som følge av koronasituasjonen, hvorav 48 millioner kroner er innsparing knyttet til reiser, kurs og konferanser. Det er også en innsparing på kostnader knyttet til strøm og andre bygningsmessige forhold, men dette motvirkes av høyere husleie på Kjeller enn budsjettert.»
Universitetet har også brukt 17,3 millioner kroner mindre enn budsjettert av de såkalte strategimidlene de får fra Kunnskapsdepartementet.
Dette er penger til prosjekter og programmer som skal bidra til at Oslomet når sine strategiske mål. For eksempel målet «forskningsbasert kunnskap for velferdssamfunnet», som har åtte tilhørende prosjekter som skal øke forsknings- og utviklingskompetansen hos de ansatte, heve studiekvaliteten eller utvikle nye fagområder.
Om strategimidlene står det:
«Flere prosjekter har meldt om forsinkelser på grunn av koronasituasjonen, og i enkelte tilfeller har ikke prosjekter kommet i gang som planlagt. På grunn av disse forsinkelsene ble det åpnet for at prosjekter med forsinkelser grunnet korona, kunne be om overføring av ubrukte midler fra 2020 til 2021.»
Regnskapet viser også at universitets totale inntekter ble 11,3 millioner kroner lavere enn budsjettert. Hovedårsaken til dette er lavere bidrags- og oppdragsinntekter enn budsjettert.
Totalt er 85 oppdragsprosjekter avsluttet i 2020, mot 141 prosjekter i 2019.
Oslomet er ikke det eneste universitetet som sparer penger under korona.
Som Forskerforum har skrevet, fryktet for eksempel NTNU våren 2020 at koronatiltakene i verste fall kom til å koste dem 100 millioner kroner.
Men istedet brukte de en halv milliard kroner mindre enn planlagt.
Også Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø (UiT) melder om mindreforbruk. UiT sparte i 2020 over 100 millioner kroner, viser ferske tall.
Les også:
